Radio Revolt - ny musikk på spillelistene

Tekst: Musikkredaksjonen

Hajk – «Best Friend»

«Best Friend» er en deilig kule av ei poplåt, med et refreng som fester seg til hjernen som lim. Vi snakker krystallklar 80-talls-inspirert synth, sammen med en leken og lystig gitar. Til sammen er det en utrolig tight produksjon. På tross av det lette og muntre lydbildet, er budskapet i låta ganske mørkt.

–Katrine Andresen

Einar Stray Orchestra - «As Far As I’m Concerned»

Ryktet sier at Stray og gjengen slipper album om bare få uker, og skal man dømme etter de to smakebitene vi har fått høre er det all grunn til begeistring. «As Far As I’m Concerned» er tøff, smart og vakker orkesterpop. Ja takk til dette.

–Even Steine

Milky Chance - «Doing Good»

Milky Chance er ett av de deiligste banda, og man skal leite lenge for å finne en deiligere plate enn Sadnecessary. Nå kommer de endelig snart med plate nummer to, Blossom, og en av godbitene vi finner der er «Doing Good». Låta er i typisk Milky Chance-stil: laid-back og chill, og er perfekt for en kveld der du bare vil chille til litt digg musikk.

–Live Skartveit

Bonobo - «Kerala»

Simpelthen en perle fra Bonobo sitt nye album Migration. Briten Simon Green overgår seg selv med den ferske utgivelsen - hør det! Plata inneholder alt mulig av behagelig elektronika, samtidig som Bonobo behersker å blande inn blant annet jazz. Sømløst, som alltid. Gripende musikkvideo.

– Håvard Bjørkøy

Magnus Bechmann - «It Bothers Me»

Denne nykommeren fra Sandvika er definitivt i vinden om dagen, med omtale i britiske The Guardian og en fersk EP som høster lovord fra alle kanter. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor: det er velprodusert gitarpop som greier å skille seg ut i mengden. «It Bothers Me» er åpningslåta på Loners Get Lonely Too, en upbeat poplåt med en melankolsk stemning hengende over seg. Jeg gleder meg til å høre i hjel denne EP-en.

– Katrine Andresen

Emile The Duke - «Retur kartong lotteriet»

Etter at han slapp 2016s sprøeste album er det knyttet en viss spenning til hva Emile The Duke vil gjøre videre. Den synth-pregede funken og den monotone vokalen preger også denne låta hvor Emile The Dukes alter ego Aasen tar for seg lokal miljøpolitikk i Oslo og viktigheten av å brette sammen melkekartonger - kanskje kan han vinne både ti og hundre tusen kroner? Det virker som om denne post-moderne versjonen av Ole Paus er i stand til å lage musikk om nesten hva som helst - denne låta senker i hvert fall ikke forventningene til hva Emile The Duke vil gjøre i 2017.

– Erlend Gylver

Rejjie Snow - «Crooked Cops»

«Blakkst Skn»- tematikken fortsetter i Rejjie Snows raljering mot samfunnet, politiet, og deres hensynsløshet mot mørkhudede. Unggutten fra Dublin har nå gitt ut tre singler på kort tid, og jeg håper inderlig et album gjemmer seg i enden av disse låtene. Den irske dialekten i det lyriske landskapet Snow beveger seg i, er symbiotisk magi. Den rolige atmosfæren som kjennetegner Rejjie Snow finner vi igjen også her, selv om låta bærer preg av aggresjon: «Public enemy? My felony was being black as fuck.» Beaten er hardere, og jazz-aspekter er igjen inkludert. Det gjemmer seg en trompet der bak. Dette er ærlige og gripende observasjoner av en ung mann.

– Trym Kjøs

Orango - «Hazy Chain of Mountains»

Disse rockerne i fra Oslo er kanskje best i landet når det kommer til å levere rett-frem blues-aktig hardrock ispedd en god dose Led Zeppelin. «Hazy Chain of Mountains» er en utrolig fengende låt med masse groove, og føles som soundtracket til en tur på motorsykkel gjennom ville vesten. Hentet fra det nye albumet The Mules of Nana.

– Erlend Gylver

Kaopunki Papagayo - «Gooseberry»

Ut av det blå dukket Kaopunki Papagayo opp, bestående av folk fra jazzscenen i Trondheim. Og herregud, så bra det er! «Gooseberry» er en forunderlig soulperle som gjør meg veldig nysgjerrig på bandet. Det føles naturlig å trekke linjer mot Bernhoft, men dette er mer mystisk, unikt og spennende.

– Katrine Andresen

Run the Jewels - «Hey Kids (Bumaye)»

EL-P og Killer Mike er tilbake med sitt tredje studioalbum Run the Jewels 3!

– Trym Røsand Todalshaug

Foxygen - «On Lankershim»

Foxygen blander sammen avslappende indie-rock med en slags retro garasjerock-atmosfære som til forveksling høres veldig ut som The Beatles. «On Lankershim» er en ambisiøs piano drevet epos innpakket i en herlig sommer-aktig atmosfære, det nye albumet Hung kom ut fredag 20. januar.

– Erlend Gylver