1 av 15 fullførte på normert tid

– Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt til å utsette. Det er egentlig ingen god grunn, jeg ser bare at jeg rett og slett ikke blir ferdig, forteller masterstudenten Linn Monica Lilleberre.

Lilleberre er en av flere i årets avgangskull som har søkt om utsettelse. Hun understreker at det er fint at muligheten er der, men at instituttet har delvis skyld i den lave studieprogresjonen blant studentene.

– Det er greit nok at det skal være rom, men ikke grenseløst. Jeg hadde nok følt mer press om jeg var alene om ikke å levere, men det gjør noe psykisk med en når det er så lett å utsette og heller ikke anses som negativt.

Allerede på velkomstmøtet ved studiestart ble sosiologistudentene spurt om å rekke opp hånda dersom de planla å å bli ferdig med masteroppgaven våren 2016.

– Jeg tenkte «Går det an å ikke levere da?» Det er synd at de gjør oss bevisst på muligheten for å utsette masteroppgaven så tidlig. De plantet frøet første dagen, nesten før vi hadde startet studiene.

En prinsippsak

Medstudent Nina Jacobsen lurer på hva som er poenget med en frist hvis man ikke trenger å levere innen fristen. Selv er hun fast bestemt på å fullføre på normert tid.

– For meg er det en prinsippsak, det er ikke greit å utsette. Hva gjør masteren spesiell? Det er på ett vis bare en ny eksamen.

Sykdom eller råd fra veileder om å utsette er de eneste grunnen til at hun selv kunne vurdert det.

– Det å levere innen fristen er viktig for selvfølelsen. Man er hundre prosent student og da bør man klare det. For en fremtidig arbeidsgiver er det viktig å vise at man kan opprettholde frister og levere når man har sagt at man skal levere.

– Urettferdig

– Det er bra at muligheten er der for de som trenger det, ting kan jo oppstå som man ikke kan forutse. Men når man har utsatt langt over fristen så får man jo en bedre oppgave. Det gir ikke samme vurderingsgrunnlag og det synes jeg er urettferdig, sier Jacobsen.

Jentene er sikre på at instituttet kan gjøre mye for å påvirke antallet som fullfører på normert tid. Blant annet etterspør de mer informasjon om når man bør begynne med masteroppgaven.

– De burde gitt mer informasjon om det praktiske. Det er mange søknader som skal leveres, noen inneholder etisk sensitive temaer som tar tid for å få godkjent. Man kan ikke begynne forskningsprosessen før søknaden er godkjent, og ingen forteller deg at de ulike søknadene skal sendes inn, sier Jacobsen.

– Normerte oppgaver er ofte bedre

Professor i sosiologi, Johan Fredrik Rye, mener tallet er høyt, men at det er bedre å levere en måned for sent enn å aldri levere.

– Vi og sikkert mange andre institutter er ikke flinke nok til å skape en kultur der man fullfører på normert tid. Men vi er opptatte av gode kunnskapsprosesser, ikke statistisk måloppnåelse, sier Rye.

Han tror at den viktigste årsaken til at studentene ikke klarer å fullføre innen fristen er at studentene disponerer tiden feil.

– De gjør for mye annet. Normerte oppgaver er ofte bedre, fordi studentene disponerer tiden riktig. Dårlig jobb for halv maskin i fire år er verre enn full maskin i to år.

Han trekker frem at studenttilværelsen er uforutsigbar, og mener det bør være takhøyde for utsettelse av masteroppgaven ved sykdom eller andre uforutsette hendelser.

– Det er et faresignal at nesten ingen blir ferdig med masteren på to år. Men det er også et faresignal hvis det er så strømlinjeformet at alle blir ferdig. Vi er ingen studentfabrikk. Vi vil heller ha en god oppgave enn en dårlig oppgave.

Følger normert tid på Gløshaugen

På sivilingeniørstudiet blir de svært overrasket over hvor få som fullfører på normert tid på sosiologistudiet.

– Det høres helt vilt ut. Her er det ikke i nærheten engang, det kan jeg si uten å slå opp et eneste tall. De aller fleste her klarer å levere på normert tid, sier førstekonsulent og studieveileder Tove Krokstad.

I følge Krokstad er masteroppgaven en naturlig fortsettelse på det fordypningsprosjektet sivilingeniørstudentene har 5. året.

– Er det et problem at studentene ikke fullfører på normert tid?

– Det er så få hos oss hos som ikke følger normert progresjon at det ikke er et problem. Studiets egenart gjør at studentene følger en normal progresjon. Det høye tallet skyldes nok at studieløpet er mye friere på Dragvoll.