- Bør ha flere aktører på campus

SiT fikk et årsresultat på 56 millioner for 2014, men som eneste av SiTs virksomheter gikk SiT Kafe med underskudd. Vefring er kritisk til mattilbudet studentene får ved SiT, og vil åpne for andre aktører på campus.

– Det er ingen grunn til at SiT skal drive storkiosker med lange køer når andre aktører kan selge de samme varene billigere og med lengre åpningstider, sier Vefring.

Ønsker valgfrihet

Han understreker at han fortsatt ønsker at noen av SiTs utsalgssteder skal bestå. En mulighet han ser for seg er at SiT fortsatt tar seg av kantinedriften, mens private aktører som for eksempel Rema 1000 tar seg av dagligvare/kiosk-utsalget.

– Dette er i dag praksis på Handelshøyskolens nye campus i Elgeseter gate. Det gir studentene ekstra frihet å ha dagligvarebutikk på campus, sier han

Vefring skisserer også en modell med en såkalt "food court" som er utbredt på universiteter i USA.

– Ideen er at man har et felles sitteareal hvor man har flere aktører i tillegg til SiT som tilbyr mat og drikke. Ulike aktører vil gi gode og forskjellige tilbud rettet mot de ulike behovene studentene har. For eksempel kan det tenkes at tilbudet blir mer differensiert ved at noen går for et billigere konsept enn det som er SiT sin strategi, sier han.

Vefring er mest kritisk til at prisene ved SiTs utsalgssteder er for høye.

– Sammenlignet med aktører som Rema 1000 og Big Bite synes jeg SiT kommer dårlig ut, sier han.

Færre studenter på campus

SiT Kafe, som i dag har ansvaret for kaféer, kiosker og kantiner på HiST og NTNUs campuser gikk med underskudd i fjor. Direktør Kjell Erik Ronæss i SiT Kafe sier at dette skyldes at færre studenter handler i SiTs utsalgssteder.

– Så langt kan det se ut som at dette skyldes at færre studenter befinner seg på campus. Med en økende digitalisering hvor det meste er tilgjengelig på nett studerer man mer hjemmefra, og derfor kjøper færre studenter mat fra våre utsalgssteder, sier Ronæss.

I tillegg påpeker Ronæss at det er vanskelig å drive med overskudd på de mindre campusene. Til tross for at SiT har monopol på matutsalg på de fleste campuser, mener han konkurransen er økende.

– På handelshøyskolen har vi fått konkurranse fra Rema 1000. I tillegg flyttes campusene mot sentrum, og slik sett er det en skjerpet konkurransesituasjon, sier Ronæss.

Studentene har påvirkningsmulighet

Han mener likevel at private aktører ikke kan slå SiT på fersk nyprodusert mat og personlig service. Dessuten vil SiT på en annen måte enn private aktører tilpasse seg studentenes behov. Ronæss vektlegger at SiT er tilstede på alle campuser, tilbyr mat for allergikere og at de kan ha lengre åpent i eksamensperioden.

– Studentene har stor påvirkningsmulighet på det tilbudet vi gir. De har flertall i styret til SiT, i tillegg til at vi har et brukerutvalg som skal evaluere tilbudet, sier han.

Vefring mener imidlertid at studentenes påvirkningsmulighet vil bli større med konkurranse fra andre aktører.

– I en situasjon med flere aktører vil studentene ha påvirkningskraft hver eneste dag gjennom sine kjøp. Da vil man kunne påvirke utsalgssteder til å selge produkter som dekker studentenes behov. Dermed skaper man et incentiv til å tiltrekke seg kunder siden de ellers vil miste kunder til andre utsalgssteder, sier Vefring.

"Andre boller"

Som et tiltak for å få studentene til å handle mer hos SiTs utsalgssteder har man gått i gang med et prosjekt kalt "andre boller”.

– Vi ønsker å heve kvaliteten på tilbudet som gis. Vi har innført en ny matfilosofi hvor all maten skal lages fra bunnen med ekte lokale råvarer. I tillegg vil vi gjøre kaféer og kantiner til en mer naturlig møteplass for studentene, med bedre møblering og lengre åpningstider, sier Ronæss.

SiT samarbeider med HiST og NTNU om dette, da institusjonene ønsker "levende campuser". Så langt har man innført “andre boller” på Cafe Sito på Dragvoll, kantina på Handelshøyskolen og SiT Kafe Hangaren.

– Tilbakemeldingene så langt har vært positive. På SiTs kundemåling ved årsskiftet fikk SiTs kantiner en fremgang på fire poeng. Studentene er mer fornøyde med kvaliteten på maten, og mer tilfreds med lokalene vi har gjort om. Vi er derfor styrket i troen på at disse tiltakene vil øke tilfredsheten blant studentene og bedre økonomien vår, sier Ronæss.