Debatt før Studentvalget

Debatten samlet alle kandidatene fra institusjonene som skal danne nye NTNU: NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Et av de store temaene var den nye studieforskriften, som flere av kandidatene hadde ulike syn på. Daniel Westervik, som studerer Innovasjonsledelse og entrepenørskap ved UiÅ, er opptatt av at fusjonsprosessen skal være positiv for flest mulig studenter.

– Hardt mot hardt gagner ingen når det kommer til ny studieforskrift, sa Westervik.

Dusken.no har tidligere skrevet om hvem som stiller til valg.

Ingen hjertesaker

Mange av årets representanter stiller til valg for hjertesaker, blant annet framtidens undervisning og digitalisering, miljø, tverrfaglighet, motstand mot den foreslåtte studieforskriften, og å styrke de ulike institusjonenes særegenheter under fusjonsprosessen. Det var likevel ikke alle som la vekt på spesielle kampsaker.

– Jeg har ingen hjertesaker. Man vet aldri hvilke store saker som blir aktuelle under tiden som styrerepresentant. Jeg tror jeg vil greie å sette meg godt inn i de sakene som kommer, og vil fokusere på dette, sa Energi og miljø-student Kim Allgot ved NTNU.

Ulike fag - ulike løsninger

Ett av spørsmålene under debatten omhandlet nettopp studiekvalitet, og om det er greit at noen studenter får mer oppfølging enn andre. Student i Fysikk og mattematikk Sigrid Rønneberg ved NTNU mente at å utvide undervisernes kontortid er et enkelt og effektivt tiltak for å øke kontakttiden mellom student og underviser. Hun vekta også viktigheten av ulike opplegg for ulike studieretninger, og filosofi-student Vidar Tyldum Fillingsnes ved NTNU delte hennes synspunkt.

– Studiekvaliteten burde være lik for alle studenter, men formen på undervisningen behøver ikke nødvendigvis å være lik for alle, mente Rønneberg.

Psykologi-student Thor Haugen ved NTNU la på sin side vekt på engasjement hos foreleser, og mente at dette var viktigere enn formen på undervisningen. Lærerstudent Didrik Leganger ved HiST var ikke overraskende opptatt av foreleserens pedagogiske evner.

– Vi trenger forelesere som forsker, ikke forskere som foreleser, sa Leganger.

Debatt rundt studieforskriften

Ett annet spørsmål dreide seg om den nye studieforskriften, og flere ulike synspunkt kom fram.

– Jeg mener at studieforskriften slik den er foreslått utformet i dag vil være negativt for studentene, særlig dagens NTNU-studenter, sa Adrian Austevoll, som studerer Antikkens kultur ved NTNU.

Ingvild Marie Sørlie studerer Industriell kjemi og bioteknologi ved NTNU, og er svært engasjert i studieforskriften. Hun mener tregangersregelen er mer begrensende enn ny-tenkende når det gjelder å senke kostnadene knyttet til studenter som ikke møter til eksamen.

– Hvis forslaget til studieforskrift går gjennom, og studentene må søke om permisjon, kan det skape grobunn for diskriminering. Jeg tror det er viktig å igangsette tiltak slik at alle studentene behandles likt når det gjelder søknadsinnvilgning, sa Sørlie.

Sykepleierstudent Jonathan Sørfonden, den eneste kandidaten som stiller fra HiG, var ikke like negativ til forskriften. Han sa at forskriften som gjelder HiG, og som likner forskriften som nå er foreslått til nye NTNU, fungerer godt for Gjøvik-studentene. Han er opptatt av de økonomiske argumentene som støtter opp om det nye forslaget.

– Likevel er jeg svært åpen for å høre flere argumenter imot forslaget. Jeg er svært opptatt av å tilrettelegge for at studentfrivilligheten bevares, sa Sørfonden.

Har reell påvirkningskraft

Studentvalget avsluttes den 23. oktober, og de spente kandidatene vil da vite hvilke tre studenter, to fra NTNU og én fra høgskolene, som er valgt inn i styret. Som studentrepresentant i styret har man ifølge Tangene en reell mulighet til å påvirke studentenes hverdag.

– Sammen med den andre avtroppende studentrepresentanten i styret, Elise Landsem, har jeg greid å sette fokus på viktige studentsaker i NTNU-styret, sier Tangene.

Tangene mener han har nådd endel av målene han satte seg da han ble valgt inn, som blant annet var knyttet til hjertesakene hans. For eksempel tok studentrepresentantene initiativ til et styreseminar om etikk der både dekanene ved fakultetene og styret deltok.

– Vi brukte to timer på å diskutere hvordan NTNU kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. I tillegg har vi bidratt til å få en mer rettferdig ordning når det gjelder kjønnspoeng. Nå mister noen studier trolig jentepoengene, forklarer Tangene.

Politikk tar tid

Han understreker imidlertid at politikk tar tid, og at studentrepresentantene har varierende påvirkningskraft i sakene som styret behandler.

– En seier for bedret studiekvalitet er at et eget studentombud nå er på banen. Jeg vil likevel understreke at dette er resultatet av arbeid gjennom flere år, forteller Tangene.

Likevel er det én sak som ifølge Tangene virkelig illustrerer den påvirkningskraften som studentrepresentantene kan ha i styret.

– I fusjonsvedtaket hadde studentrepresentantene en reell påvirkningskraft. Det var seks som stemte for vedtaket, og fem som stemte imot, så marginene var ikke store, sier Tangene.

Les her hvorfor Studentparlamentet ved HiST mener Hist-studentene har mindre sjanse for å bli valgt inn i styret.

Studentrepresentant på heltid

På spørsmål om hvilket råd han vil gi til kandidatene som velges inn i det nye styret, svarer Tangene at han anbefaler dem å drive med styrearbeidet på heltid. Han mener det er viktig at representantene får tid til å lytte til den jevne studentens meninger og å være aktiv på flere arenaer.

– Kontakt med institutt-tillitsvalgte gjennom studentrådsmøter, deltakelse på seminarer og møter gjennom Studenttinget, og deltakelse på åpne studentallmøter, er viktig. Å følge med i den nasjonale studentpolitikken kan også gi viktige innspill til styrearbeidet, sier han.

En av studentkandidatene som ønsker være studentrepresentant på heltid er fysikkstudent Elise Knutsen ved NTNU. Hvis hun blir valgt ønsker hun å ha fullt fokus på vervet, da det innebærer mye ansvar.

– Det er mye å sette seg inn i. Jeg vil gjøre en skikkelig innsats for å bli kjent med studentene, også på de nye institusjonene. Jeg skal representere alle studentene, fastlår Knutsen.

Hun håper og forventer at studentrepresentantene vil få reell påvirkningskraft i styrearbeidet.

– Nå blir det valgt en ekstra studentrepresentant, så stemmeandelen senkes jo. Imidlertid er vi flere studenter, så hvis vi står samlet kan vi gjøre en forskjell, mener Knutsen.