Disse studentene skal redde oss fra stormen

Hva skal til for å utføre krevende industrivirkomhet under ekstreme forhold? Studentene som deltok i årets Your Extreme-konkurransen, som er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Kongsberg-konsernet, presenterte sine løsninger.

Setter vann mot vann

Årets case var lagt til Trondheim i 2050, der ekstremværet Olav Trygvasson har en vindhastighet på 35 meter i sekundet. Havet er hevet med tre meter, strømmen har gått og vinden gjør store skader. Byen er stengt av på grunn av vannskader og oversvømmelser. Studentene har 48 timer på seg til å løse problemet.

Laget Gislefoss Climax, som består av Amalie Holt fra petroleum, Martin Helgheim fra Indøk, Trine Remmer fra petroleum, Knut Gulsvik fra marinteknikk og Eyolf Svendsen som går byggingeniør, måtte finne en løsning som kunne stengehavet ute, samtidig som de må sørge for at Nidelven ikke flommer over når den ikke får løpe ut i havet.

– Løsningen ble at vi bygger en slags barriere rundt byen som skal fylles med vann om det skjer en katastrofe som den vi fikk presentert. Når stormen inntreffer kan vi pumpe ut vannet av Nidelven og fylle opp barrieren. På den måten stenges havet ute uten av vi oversvømmes av elva, forklarer lagmedlem Amalie Holt.

Men Trondheim vil fremdeles være isolert og uten strøm, og da blir det vanskelig å pumpe vann ut av elva. Dette har de en løsning på.

– Vi har inkludert et system for strømutvinning i prosjektet, slik at vi selv produserer strømmen vi trenger med saltkraft, forteller hun.

For at vannet ikke skal lekke ut over byen, har de har også funnet en måte å håndtere hull i barrieren.

– Den er delt opp i moduler. Hvis det går hull et sted stiver den delen som er punktert seg av automatisk, slik at resten av barrieren forblir intakt, sier hun.

Varierte besvarelser fra forskjellige studier

Hvem som helst kan delta i konkurransen, så lenge de følger de kriteriene som ligger på nettet. Teknologidirektør Sverre Gotaas kan fortelle at det har kommet mange varierte løsningsforslag.

– I fjor var temaet helt åpent, så vi har lært av det til i år. Vi har fått inn mange gode besvarelser, og juryen har sammen kommet fram til hvilke lag som er nominerte for de ulike prisene, forteller han.

Totalt leverte 71 lag besvarelse, og det var 353 deltagende studenter – det er ny rekord for Your Extreme. Lagene var fra begge campuser på NTNU, og fra ulike studieretninger.

– Tverrfaglighet er litt av poenget her. Teknologibedrifter trenger ikke bare selve teknologien, vi må putte den inn i samfunnet og få aksept for den. Så vi må bli flinkere på å ta samfunnsvitenskapelig kompetanse med på løpet, sier han.

Dette gjør at det er verdifult at mange studenter fra Dragvoll også har deltatt i år

– De leverte besvarelser som gikk mer på å forebygge, starte tidlig med implementering av teknologi, hvordan man skal oppføre seg i en krisesituasjon og så videre, sier han.

Næringslivet må våkne

Det internasjonale teknologikonsernet Kongsberg leverer løsninger som skal trygge forhold under kompliserte operasjoner i ekstreme forhold. Arrangementet Your Extreme er noe utenom det vanlige. Konsernsjef Walter Qvam forklarer baktanken med arrangementet.

– Vi er jo selvsagt avhengige av nye folk, det er jo en konkurranse om de beste hodene. Men vi har også hatt tett kontakt med NTNU og prøvd å få til et arrangement som kan senke frafall fra studiene, sier han.

Kongsberg Gruppen hadde lyst til å lage et mer involverende prosjekt, for å engasjere studentene på en ny måte.

– Vi har hatt mange vanlige bedriftspresentasjoner, som alle andre bedrifter. Det blir mye av det samme - Man kommer, man snakker, det er mat, og så går man hjem. Dessuten er det meste rettet mot sisteårsstudenter. Vi hadde lyst til å revurdere måten vi presenterer Kongsberg-konsernet på ved å involvere studentene praktisk i det vi driver med, og la dem få prøve å skape noe. Det er også slik at dette rettes mot studenter fra alle trinn, forteller Qvam.

Han tenker at mye av frafallet kan begrunnes ved at man ikke ser hvordan de teoretiske studiene kan settes ut i live,

– Nå er det slik at universitetene sørger for utdanning, og så skal de ferdigutdannede gå ut i bedriftene. Det er et større skille mellom utdanning og arbeidsliv enn før. Vi tenker at næringslivet må bidra mer. Vi må våkne og se at vi har en viktig rolle i å samarbeide om utdanningen, slik at studenter kan se at tall og bokstaver på et papir faktisk kan bli noe virkelig, sier han.

Vil satse innovativt

Gislefoss Climax ble kåret til hovedvinner, og hver person på laget mottok 30 000 kroner og en invitasjon til å delta på Kongsbergs store 200-årsjubileumsfest. De andre vinnerlagene ble premiert ed 2500 kroner hver, diplomer og buketter.

Teknologidirektør Sverre Gotaas forteller at det ikke er satt noen krav til hva de 30 000 kronene skal brukes til. Det blir uansett en motivasjon for å fortsette studiene.

– 30 000 kr per person skaper en del muligheter. Det er jo flott om noen vil bruke pengene på å utvikle prosjektet sitt videre, men du kan bruke det på hva du vil. Det blir jo som en motivasjon for å stå ut studiet, sier han.

Studentene på vinnerlaget har planene klare for hva de vil å gjøre videre.

– Vi har lyst til å bruke pengene til å investere i noe innovativt. Og så gleder vi oss veldig til jubileumsfesten. Vi skal få møte statsminister og statsråder, men mest av alt gleder vi oss til å hilse på kongen, sier Amalie Holt.