Entreprenørene som skal gjøre verden bedre

Start NTNU arrangerte SoPro-konferansen i samarbeid med Start HiST med visjonen om å lage Norges mest lærerike og inspirerende arrangement om sosialt entreprenørskap. Blant deltakerne befant det seg representanter fra næringslivet og rundt 150 studenter som ønsket å lære mer om entreprenørskap som setter det sosiale over profitt.

Snur problemer til ressurser

Katinka Greve Leiner fra Ferd Sosiale Entreprenører holdt introduksjonsforedraget om hva sosialt entreprenørskap egentlig handler om.

– Det viktigste med sosialt entreprenørskap er å fokusere på nyskapende løsninger på samfunnets utfordringer. Man bygger opp en økonomisk levedyktig bedrift som er drevet av å skape sosiale resultater. På denne måten kan man bidra til at det blir inntekter i stedet for utgifter for det offentlige, fortalte Leiner.

Leiner trakk frem bedriften Unicus som et godt eksempel på hvordan sosialt entreprenørskap kan drives. Bedriften ansetter utelukkende mennesker med Aspergers syndrom, og bidrar dermed til at mange som kan ha problemer med å bli ansatt kommer seg inn i arbeidslivet.

– I mange tilfeller har mennesker med Aspergers syndrom bedre forutsetninger for dypere konsentrasjon og å se mønstre. På denne måte snus potensielle problemer til ressurser for bedriften, sier Leiner.

Uetisk å bli rik på sosialt entreprenørskap?

Programleder Jenny Skavlan styrte showet som konferansier, og stilte Leiner spørsmålet om det er uetisk å bli rik på sosialt entreprenørskap. Blant annet ble det tatt opp spørsmål om hvor mye lønn bedriftene selv kan ta ut.

– Det handler om troverdighet. Man må se an hvilken bransje man jobber i, spørre seg selv hvor motivasjonen ligger og om det de driver med tåler en forside i VG. For at sosialt entreprenørskap skal fungere er det viktig å måle de sosiale resultatene. Hvis effekten er stor er det verdt det, mener Leiner.

I intervju med Dusken.no kom Skavlan med noen tanker rundt hovedmotivasjonen bak sosialt entreprenørskap.

– Jeg håper virkelig unge, talentfulle entreprenører setter pengejaget til side og også tenker på investeringer i samfunnet. Plutselig tjener man mye penger, men det kan man gjøre med god samvittighet hvis man har et ekte engasjement. Det kan ikke være det som må være hovedmålet ditt. Jeg tror ikke man begynner med sosialt entreprenørskap med ønsket om å bli rik.

Mat med solvarme

Bedriftene Just Fashion og Morpho Solar var begge til stede og fortalte sine historier for å inspirere deltakerne. Sistnevnte er fra entreprenørskolen ved NTNU og har utviklet en solgrill som kan være fremtidens måte å lage mat på.

– Når sola treffer speilet blir strålene konsentrert til et punkt, slik at stekepanna blir varmet opp. Den vil nå 300 grader, altså like varmt som på komfyren hjemme, forteller Even Haug Larsen fra Morpho Solar.

Produktet vil komme i norske butikker i tide til grillsesongen, men det er ikke først og fremst det norske markedet det er laget for.

– Vi har en visjon om å kunne nå utviklingsland etterhvert, spesielt land hvor det er et store problemer med matlaging. Det er mange positive miljø- og helsekonsekvenser med å ha en solgrill, forteller Larsen, og legger også til at det vil føre til positive ringvirkninger da mindre bruk av ved kan føre til mindre avskoging.

Klær med god samvittighet

Marthe Djupdal står bak Just Fashion, en nettbutikk som kun selger produkter fra designere som fremmer et bærekraftig fokus.

– Veldig mange er avhengige av klesbransjen, men få sitter igjen med kaken. Det er en kompleks industri, forteller Djupland.

Hun vektlegger betydningen av å vite hvor klærne du går i kommer fra. Derfor er det viktig med åpenhet rundt produksjonen av produktene som nettbutikken selger.

– Forbrukerne må vite hva det betyr å velge et produkt over et annet. Hvis jeg skal komme med et tips til studentene må det være å handle vintage, spare penger og handle kvalitet når man først skal kjøpe nytt.