Etterlyser arvedebatt
Dersom foreldrene dine dør mens du studerer, risikerer du å måtte bruke arven til å finansiere utdanningen din. Norsk Studentunion vil ha en endring.
STUDIEFINANSIERING
Ifølge Lånekassens forskrifter mister studenter rett til stipend dersom de har formue som overgår 231 426 kroner. Forskriftene skal også gjelde ved arv. Arver du av en forelder før du er ferdigutdannet, kan du altså måtte bruke arven på å finanisere utdanningen din.
Under Dusken har snakket med en student som opplevde å miste faren sin da han gikk på videregående. Av hensyn til arveprosessen ønsker han ikke å stå fram med fullt navn. Oslostudenten risikerer nemlig å miste deler av utdanningsstipendet sitt når arveoppgjøret er fullført.
– De fleste vil jo arve av sine foreldre på et eller annet tidspunkt, men man skal ikke bli straffet for å miste en forelder tidlig i livet, mener han.
Liten forståelse hos Lånekassen
Studenten forteller at han ble møtt med liten forståelse da han la fram sin situasjon for Lånekassen, og stiller seg uforstående til at Lånekassen ikke kan foreta individuelle vurderinger.
– Man blir ikke velstående av å arve 230 000 kroner, og burde få slippe å tape rettigheter når man er så uheldig å miste en forelder tidlig, mener han.
Informasjonssjef Wenche Merli i Lånekassen viser til at regelverket ikke åpner for individuelle vurderinger. Hun har forståelse for frustrasjonen til de rammede, men framholder at forskriftene er klare når det gjelder punktet om formue.
– Skulle vi ha åpnet for personlige vurderinger i særegne tilfeller, måtte regelverket sett annerledes ut. Slik det er nå, har vi rett og slett ikke nok kompetanse til å håndtere slike saker, sier Merli.
Vil ha regelendring
Leder Per Anders Langerød i Norsk Studentunion synes ikke manglende kompetanse er god nok grunn.
– Det burde helt klart vært mulig med en skjønnsmessig utredelse i vurderinger av arv som formue, mener han.
Langerød påpeker imidlertid at arv ofte blir sett på som et økonomisk gode, noe som gjør saken vanskelig.
– Ifølge Lånekassens likebehandligsprinsipper, vil en generell økning av formue bli sett på som grunnlag for kutt i utdanningsstøtten. Jeg mener likevel at det skal kunne være mulig å vurdere den enkelte students sosiale situasjon før det er forsvarlig å redusere stipendet, sier han.
NSU vil nå ha arvesaken inn som en del av sin politiske plattform i debatten om studiefinansiering.
– Et økonomisk spørsmål
Dersom loven skal endres, må det initieres hos Kunnskapsdepartementet. Det er lite som tyder på at det vil skje med det første.
– Støtte fra Lånekassen behovsprøves med utgangspunkt i den ligningsmessige formuen, og det er opplysninger fra ligningskontoret Lånekassen har å forholde seg til, forteller Jørgen Smit i Kunnskapsdepartementet.
Han påpeker at det kan være mange ulike årsaker til at folk har formue, og at det å gå nærmere inn og undersøke dette på individnivå vil være tidkrevende og vanskelig å gjennomføre på en rettferdig måte.
– Jeg har forståelse for at situasjonen kan oppleves som frustrerende for de studentene som berøres. Men å endre regelverket for Lånekassen når det gjelder arvet formue er også et økonomisk spørsmål, og dermed et spørsmål om prioriteringer i forhold til andre tiltak, sier Smit.
