Frykt og avsky i Minneapolis

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for anvendt sosialvitenskap ved NTNU tilbringer semesteret ved University of Minnesota. Her er hans betrakninger fra valgsirkuset i USA.

Organisert politisk aktivitet engasjerer i liten grad flertallet av studentene på college, og mange amerikanere mener politikk er en privatsak. Det kommende presidentvalget har skapt en ny stemning blant studentene. Det er tid for uenighet. Den opphetede valgkampen med de steile frontene mellom republikanerne og demokratene har brakt politisk stridighet opp til overflaten på campus.

Tidligere i oktober ble det årlige Paint the Bridge-arrangementet avholdt, hvor studentgrupper maler sine budskap på en gangbro på campus. I år ble presidentvalget aktualisert ved at «The College Republicans» dekorerte sitt panel med slagordet fra Donald Trumps presidentkampanje: «Build the wall». Reaksjonene lot ikke vente på seg. Medlemmer fra andre grupper konfronterte republikanerne, og et særs aggressivt ordskifte utspilte seg. En av de republikanske studentene beskrev hendelsen som «en intellektuell voldtekt». Panelet ble ødelagt ved at andre politiske budskap ble malt over det.

Etter denne hendelsen bestemte jeg meg for å snakke litt med amerikanske studenter om hvordan de opplever den pågående valgkampen, og hvordan den påvirker deres studiehverdag. Ved mitt institutt, Insititutt for antropologi, er det som forventet flest demokrater. «Her finnes det kanskje ikke en eneste republikaner, i alle fall ingen som vil fortelle at de stemmer på Trump», fortalte bachelorstudenten Megan, som beskriver seg selv som moderat politisk interessert. Hun er nå oppslukt av valget. «Jeg kommer meg ikke unna uansett hvor hardt jeg prøver. Det er vanskelig å studere om dagen,» sa Megan. Hun fortalte videre om hvordan hun etter å ha sett den andre tv-debatten lå våken hele natten.

Flere andre studenter med demokratiske sympatier deler lignende historier om bekymring for framtiden og for hva USA kan bli. Studenten Zach fortalte meg at «vi liberale gjennomgår en eksistensiell krise for tiden. Trump kan nemlig vinne, og da er Amerika borte. Hvis det skulle skje, så vil jeg gjøre masterstudiene mine utenlands». Ordene festet seg i hukommelsen min; jeg har aldri hørt en norsk student vurdere å flytte utenlands hvis enten Arbeiderpartiet eller Høyre skulle vinne neste stortingsvalg. I det jeg beveger meg ut døra fra Institutt for antropologi kommer Zach etter meg: «La meg bare understreke at vi alle mener at Hillary Clinton også er en forferdelig kandidat. Korrupt og kynisk. Det finnes nesten ikke støtte for henne blant studentene. Men valget står dessverre mellom henne og Trump».

Jeg fant også en Trump-tilhenger, som ikke ønsket å si navnet sitt. «Det koster en del å innta det upopulære standpunktet i presidentvalget. Derfor er det bare et par dusin ved campus som åpent sier at de støtter Trump, mens det i realiteten er ganske mange flere av oss», fortalte han. Episoden under Paint the Bridge overbeviste mange konservative om at det var smart å ligge lavt. Valget påvirker stemningen ved universitetet. De politiske stridighetene ligger vanligvis skjult under overflaten, og kommer bare tidvis til syne, slik som da kontroversielle budskap ble skrevet ned på et panel på gangbroa til universitetet. Det er ubehagelig for mange studenter å forholde seg til denne uenigheten. Det hører liksom ikke hjemme på campus, det var ikke en del av college-erfaringen. Heldigvis er politikk noe som for de fleste bare engasjerer bredt en gang hvert fjerde år. Mange ser fram til at valget skal ta slutt. Som Megan sa: «Vi har allerede fått en overdose av valgkamp. Takk gud for at det bare er 18 dager med lidelse fram til valget».