Halvorsen vil fokusere på studentene

Dere lovet nye 1000 studentboliger i året. Likevel er boligsituasjonen for mange uholdbar, spesielt i Trondheim. Var målet for lite ambisiøst?

– Forrige stortingsvalg krevde studentene 1000 studentboliger i året, og det har vi gjennomført, sier hun.

Halvorsen mener utfordringen er at boligmarkedet er enda tøffere nå enn det var for noen år siden.

– Vi bør øke ambisjonene våre. Iløpet av en stortingsperiode mener jeg at vi burde ha et nivå på ca 3000 studentboliger i året, men det handler også om at vi må satse slik at vi lykkes, sier hun.

I Trondheim er mengden studenter i forhold til befolkningen nærmere dobbelt så høy som i Oslo og Bergen. Halvorsen forteller fordelingen av studentboliger er en årlig vurdering.

– Hvert år fordeles studentboliger til ulike byer ut i fra hvor det er gode prosjekter og stort behov. Vi vet at behovet er stort i Trondheim, så byen har en høy prioritet, sier hun.

For mer pengestøtte, mot privatisering

Kunnskapsministeren mener en opptrapping av studielånet også er en viktig sak.

– Vi må komme til enighet på Stortinget om en opptrappingsplan og regulering av studielånet etter grunnbeløpet i folketrygden. Vi må lage en forpliktende plan for å trappe opp studiefinansieringen, slik at den kommer på 1,5 G som tilsvarer ca 125 000 kroner, sier hun.

I tillegg til studielån og studentboliger vil Halvorsen sikre lik rett til utdanning.

– Det mener jeg i utvidet forstand. Det krever gode barnehager og gode skoler. Det er her unge får grunnleggende lærdom man tar med seg videre i livet. Det er ingen grunn til å privatisere skolen og lage større forskjeller. Vi må fokusere på at vi lykkes bedre enn de fleste land, når det kommer til å bekjempe sosiale ulikheter i skolen, sier hun.

Bruk stemmeretten!

Halvorsen mener prestisjen til utdanning og undervisning på høyskole og universiter må matche prestisjen til forskning.

– Den beste måten å spre forskning på, er å ha høy kvalitet på utdanning, da studentene tar med seg kunnskap dit de skal jobbe, sier hun.

De siste årene har antallet på unge som stemmer gått ned. Tall fra statistisk sentralbyra viser at bare litt over femti prosent av unge mellom 18-21 bruker stemmeretten sin. For å engasjere flere unge til å stemme, må politikere få fram flere viktige saker, mener kunnskapsministeren.

– Voksne er mye flinkere til å stemme enn ungdom. Det er synd at vi skal ha et samfunn der de mer satte benytter demokratiet mest, sier hun.

Halvorsen konkluderer med at det er viktig å bruke stemmeretten.

– Dersom en ikke stemmer risikerer man at det man syns er minst perfekt vinner frem.