Hard kritikk mot NTNUs siv. ing.-studier

Les også: - Vi må effektivisere

Rapporten ble lagt fram fredag 19. september, og er gjennomført av internasjonale fagfolk og representanter fra norsk næringsliv. Evalueringen peker på klare svakheter ved NTNUs siv. ing.-utdanning.

Et oppsiktsvekkende punkt er at NTNU bør evaluere antallet siv. ing.-programmer.

– NTNU har et altfor stort tilbud i forhold til det universitetets økonomi og menneskelige ressurser kan takle, sa komitéens leder, professor Jörg Steinbach ved det tekniske universitetet i Berlin, under presentasjonen på Gløshaugen.

Han mener for mange fag svekker både økonomi og kvalitet, og peker også på at det er stor overlapping av innhold i mange av programmene.

– Dette gjør at den distinkte profilen til NTNU står på spill. Vi anbefaler en kritisk evaluering av studieprogrammene, sa Steinbach.

Selvforskyldt pengeknipe

Evalueringen ble initiert av rektor Torbjørn Digernes i vår, etter at NTNU i 2007 gjennomførte en felles evaluering av alle siv. ing.-studiene. Komitéen mener NTNU tilbyr et godt lærings- og utdanningsmiljø, men peker på at universitetet sliter med et finansieringsproblem.

Komitéen mener dette er selvforskyldt. De har sammenlignet NTNUs kostnader med andre universiteter med lignende studietilbud, og har blant annet funnet ut at trondheimsuniversitetet har langt høyere kostnader per student enn andre.

– Den statlige finansieringen holder et respektabelt nivå. Finansieringsproblemet er åpenbart av en intern og strukturell karakter, sa Steinbach.

– Konservativ undervisning

Under presentasjonen av rapporten var også undervisningsmetoder et sentralt punkt.

– Generelt sett bruker dere veldig konservative undervisningsmetoder på NTNU, noe som påvirker studentenes evner til å tenke kritisk og kreativt. Vi anbefaler å bruke flere nye metoder i undervisningen, som prosjekter og problembasert læring, sa komitélederen.

Han savner også en strategi for hvordan slike metoder kan brukes i undervisningen.

Rapporten peker på at undervisningsmetodene reflekterer kulturen ved NTNU, en kultur komiteen beskriver som lukket og passiv.

– Dere oppfører dere altfor korrekt. Dere må være mer enn bare roboter, og ha en mer åpen kultur, sa Steinbach.

Forsvinner femårig grad?

Rapporten problematiserer også NTNUs femårige modell for sivilingeiørutdanningen. I Europa har de fleste et såkalt 3+2-system, altså en bachelorgrad etterfulgt av en mastergrad. Komitéen tror den særnorske modellen sammenfaller dårlig med den europeiske, noe som kan gjøre det vanskeligere med internasjonal mobilitet for studentene etter endt utdanning.

De mener NTNU bør være forberedt på å endre modell, dersom resten av Europa går mot et strengere 3+2-system.

Evalueringen kan leses i sin helhet på Studenttingets hjemmesider.

Fakta:

Økonomi

Komitéen mener norske myndigheters finansiering holder et akseptabelt nivå. De mener dermed NTNU selv må ta ansvar for stram økonomi. Rapporten peker på at de finansielle problemene «som utvilsomt eksisterer, åpenbart er av mer intern og strukturell karakter». 

Et råd i rapporten er å la doktorgradsstudenter og studenter på masternivå stå for mer av undervisningen og kontakten med studentene. 

Undervisning

I rapporten står det at NTNU generelt sett bruker «veldig konservative undervisningsmetoder». 

Komitéen foreslår å bruke mer prosjekt- og problembaserte læringsmetoder, på tross av at dette ofte viser seg å være dyrere enn tradisjonelle metoder.

Fagstruktur

Det er for mange programmer på ingeniørutdanningen, mener komitéen. Det er også ofte overlapping mellom programmene, noe som gjør at NTNUs «klare profil er truet».

Det anbefales å slå sammen emner for å frigjøre ressurser til mer konstnadsintensive fag.

Visjonen NTNU 2020

Komitéen opplever at universitetet sliter med å prioritere visjonen om å bli internasjonalt fremragende innen 2020. Problemet er at professorer og de ansatte i større grad fokuserer på å møte ønskene fra norsk næringsliv.

Komitéen mente også begrepet «internasjonal» er vanskelig, og at NTNU må snakke konkret om hvilken type internasjonalisering man ønsker å fokusere på.

Kultur

Komitéen mener NTNUs kultur preges av en tradisjonell og rigid struktur, noe som kan være vanskelig å kombinere med kritisk tenkning og utvikling. Dette handler blant annet om holdningen studentene møtes med på universitetet. I rapporten står det at NTNU bør åpne seg mot en mer «universitetsliknende» kultur.

FAKTA

• Rapporten External evaluation of the Engineering Education at NTNU er en ekstern evaluering av ingeniørutdanningen ved NTNU. Komitéen har blant annet tatt for seg ressurser og kultur, strukturen for programmene, studentmobilitet nasjonalt og internasjonalt og læringskvalitet og -metoder.

• Deltakere i komitéen: 

Studentrepresentanter: Sara Eriksson (Institutt for teknologi ved KTH) og Elli Pyykkö (Det tekniske universitetet i Helsinki).

Internasjonale fagpersoner: Professor Jörg Steinbach (Det Tekniske Universitetet i Berlin), Professor Helen Danntun (Institutt for teknologi ved Linköping Universitet), professor Dr. Ir. Peter A. Wieringa (Det tekniske universitetet i Delft) og professor Helge Elbrønd Jensen (Det tekniske universitetet i Danmark).

Næringslivet: Terje Olav Moen (Direktør for vitenskap og teknologi i Tekna) og Knut Harg (Sivilingeniør, B75).