– Humaniora og teknologi går hånd i hånd

Tekst: Maria Norum og Sindre Cottis

Studenter med nordisk, norsk og andre språkfag kommer seg lettest ut i jobb, mens de som har studert arkeologi, kunsthistorie, litteraturhistorie, flosof, og idéhistorie er de som sliter mest med å få seg jobb etter studiene. Selv om de aller fleste får seg jobb, er det mange som får seg jobb der arbeidsoppgavene ikke er særlig relevante i forhold til deres formelle kompetanse.

Ifølge Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifus) rapport «Humanister i arbeidslivet» fra 2016 går nyutdannede humanister sjeldnere rett ut i arbeidslivet sammenlignet med andre studenter med høyere grad. Dette skyldes at det er flere som fortsetter utdanningen etter mastergrad, men også fordi det har vært en sterk økning i antall studenter som studerer fag som idéhistorie, litteraturvitenskap og flosof, hvor det er mange om beinet på arbeidsmarkedet.

Dusken var til stede under Karrieredagene på Dravoll.

– Vi trenger humaniora

Leder Merete Nilsson i Samfunnsviterne mener utdanninger innen humaniora og samfunnsvitenskap gir viktig kompetanse, med relevans for framtidens arbeidsmarked.

– Komplekse utfordringer må møtes med tverrfaglige og flerfaglige løsninger og perspektiver. Teknologisk utvikling skjer raskt, og det er viktig at humaniora og teknologi går hånd i hånd for å skape nyutvikling i framtidens arbeidsliv. Det er nettopp i møte med det menneskelige at teknologien når sitt fulle potensiale, sier Nilsson.

Videre er Nilsson klar på at det er viktig å ha tett kontakt mellom studentene og arbeidslivet. Tiltak som for eksempel karrieredager er viktig for å synliggjøre mulighetene man har som nyutdannet innen humaniora og samfunnsfag.

– Vi ser at kontakten mellom arbeidslivet og studentene er bedre på andre fagområder. Denne typen kontakt er viktig for at studentene skal skjønne hva de kan bruke utdanningen sin til, sier Nilsson.

Les også: Seks på campus om karrieremuligheter.