Ingen jurist til studentene

Tekst: Ingeborg Nyrud, Martha Holmes

Alt virket klart for å ansette et studentombud ved NTNU i 2016, men grunnet stopp av alle nyansettelser i forbindelse med fusjonen, må dette vente til sommeren 2017. Studentombudet skal være en gratistjeneste der studenter får råd og bistand fra en uavhengig instans i saker som angår deres relasjon til universitetet.

Dette tilbudet er uavhengig av universitetets andre råd- og veiledningstjenester. Universitetet i Oslo (UiO) var først ute med å ansette et eget studentombud i 2013, og innen 2015 hadde fem andre norske universiteter og høgskoler fått eget ombud på plass. Ulike versjoner av ordningen er utbredt internasjonalt.

— Det er viktig med et studentombud fordi dette er en jurist uavhengig av institusjonen som kan ta opp saker på studentenes vegne, eller komme med råd i saker studentene fører mot NTNU. I dag har vi ikke noe naturlig sted studentene kan henvende seg i slike saker, sier leder Jone Trovåg i Studenttinget.

Viktig med studentombud under fusjon

Norsk Studentorganisasjon (NSO) har som valgprioritering for 2017-2021 at alle norske studenter skal ha tilgang til et studentombud. Trovåg mener likevel det er svært viktig å få på plass et studentombud allerede nå, ettersom det kan oppstå problemer og misforståelser når fire regelverk fra gamle-NTNU og de tre høgskolene skal slås sammen. Studentene må forholde seg til endrede rettigheter og ny studieforskrift.

— Det er på tide at NTNU får ansatt et student-ombud. Studentenes gunst skal ligge til grunn i spørsmål om man skal bruke den gamle eller den nye studieforskriften. I tillegg er praksisen veldig forskjellig på de gamle høgskolene og NTNU, sier Trovåg. I dag kommer mange til Studenttinget med juridiske spørsmål, ifølge Trovåg.

— Mange ser på oss som en naturlig instans. Vi må ganske ofte henvende oss til juristen som er ansatt i studieavdelingen for hjelp, som dessverre ikke har tid, og ikke har dette som en del av sin stillingsbeskrivelse, sier Trovåg.

Kunngjøringsstopp stikker kjepper i hjulene

Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Stein Olav Romslo i Studenttinget forteller at det er kunngjørings-stoppen rektor vedtok i forbindelse med fusjonen som fører til at ansettelsen av et studentombud må vente.

— Kunngjøringsstoppen går ut på at NTNU ikke kunngjør nye stillinger under fusjonsprosessen for ikke å ansette noen flere i en periode hvor ansatte flyttes på. Vi i Studenttinget mener at det ikke gjelder i dette tilfellet fordi det ikke finnes noen ledige jurister i systemet som kan flyttes inn i stillingen, sier Romslo.

På tross av kunngjøringsstoppen kan NTNU gi unntak fra reglene gjennom et eget dispensasjons-utvalg som behandler søknader. Organisasjons-direktør Ida Munkeby ved NTNU sier at kriteriene for å bevilge unntak er veldig høye.

— Vi kan gjøre unntak fra reglene hvis vi mener at stillingen som søkes kunngjort er kritisk viktig for primærvirksomheten ved NTNU. I dette tilfellet mener vi at studentene har andre kanaler som kan benyttes for å fremme synspunkter og rettigheter, og få hjelp om de har spørsmål om rettigheter og regelverk. Eksempelvis Studentservice og studieavdelingen.

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU betrakter Munkebys kommentar som NTNUs offisielle uttalelse, og så ikke behov for å uttale seg ytterligere om saken.

Ikke en veiledningstjeneste

UiO ble det første universitetet med et eget student-ombud i 2013. I årsrapporten til studentombudet ved UiO fra 2014 kom det fram at henvendelsene til ombudet havner innenfor to kategorier. Det kan være studenter som henvender seg med en sak som har falt igjennom systemet, eller saker der studenter av forskjellige grunner har mistet tilliten til universitetet og ønsker å kontakte en uavhengig instans. Antall henvendelser økte med 25 prosent fra 2013 til 2014, og tallet har fortsatt å stige.

— Vi har hittil tatt i mot over 400 studenter. Antall henvendelser gir dog ikke et korrekt bilde på omfang og innhold i arbeidet vårt, forteller studentombud Marianne Rustberggard ved UiO.

Hun understreker at studentombudet ikke er en svartjeneste for generelle spørsmål, og at hun er svært opptatt av ikke å konkurrere med universitetets lovfestede veiledningsplikt. Hun mener ombudsordningen dekker et annet behov.

— Det er særlig i saker som ikke fanges opp i universitetets systemer eller finner sin løsning i lover og regler, at ordningen kommer godt til sin rett. Det er ikke til å komme bort fra at det kan glippe i universitetets saksbehandling, hvorpå vi kan påpeke feil og få prosesser inn på riktig spor.

Fusjonering som prøveperiode

Ifølge Jone Trovåg skulle fusjonsprosessen fungere som en prøveperiode for studentombudet der de kunne bruke fusjonsmidler innvilget av kunnskapsdepartementet for å finansiere stillingen.

— Poenget var at det skulle være en prøveperiode til å begynne med. Da ble fusjonen brukt som et argument for at det var ekstra viktig, både fra oss og administrasjonen. På den måten kunne det bli brukt snaut én million, av 85 millioner innvilget i fusjonsmidler, til stillingen som studentombud, sier han.

Konfidensielt og uformelt

Studentombudet skal påse at studenters rettigheter ivaretas, og at de får en korrekt og forsvarlig behandling i møte med universitetet. Studentombudet skal også bidra til at saker løses på lavest mulig nivå. Det gjøres etter en selvstendig vurdering fra ombudet med studentens samtykke, for å ivareta konfidensialiteten mellom student og ombud. En student kan ikke kreve at studentombudet involverer seg.

— Vi mottar et bredt spekter av henvendelser. De fleste knytter seg spesifikt til enten studier eller eksamen, andre kan handle om læringsmiljø eller personvern, forteller Rustberggard.

Ordningen bidrar ofte til at studentene får bedre tillit til universitetet.

— Det er ikke et mål å gjenopprette studenters tillit til universitetet, men noen ganger er det en konsekvens.