Mer hjelp til studentene som sliter

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) ble i 2010 gjennomført på oppdrag fra studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim. Resultatene viste at mellom 10 og 15 prosent av studentene slet på ulike områder, de fleste med liten mestringsfølelse, redusert livskvalitet og ensomhetsfølelse. 14 prosent av studentene hadde alvorlige psykiske symptomplager, noe som er en høyere andel enn resten av befolkningen.

Leder Ottar Hummelsund av Studentsamskipnaden i Trondheims (SiT) psykososiale helsetilbud forteller at de har hatt en økende pågang siden etableringen i 1968, og at antallet henvendelser har fordoblet seg de siste ti årene.

– Vi tar imot alle studenter som henvender seg til oss og sammen finner vi de beste løsningene, sier han.

Hummelsund forteller at deres arbeidsområde er psykologisk behandling av psykiske lidelser, og at de har psykologer, psykiatriske sykepleiere og kliniske sosionomer til rådighet.

– Med 11 ansatte fordelt på heltid og deltid behandlet vi 934 studenter i fjor, sier han.

Driftes med semesterpenger

Leder Alexandra Løvland i Velferdstinget synes det psykososiale helsetilbudet er viktig for de studentene som trenger hjelp.

– Det dekker et prekært behov som kommunen ikke klarer å håndtere. Studenter som blir regnet som for friske til å få behandling i kommunen, men som er for syke til å følge studieløpet får her den hjelpen de trenger, sier hun.

SiTs tilbud er et velferdstilbud til alle studenter, og alle som har betalt semesteravgiften kan ta kontakt. Hummelsund forteller at man ikke trenger henvisning fra lege for å få time.

– Vi er et lavterskeltilbud og studenter kan komme til oss om de har behov for å snakke med noen om små eller store problemer, sier han.

Tilbudet har en prislapp på 9 millioner kroner i året. 6 millioner blir dekket av semesteravgiften og Helse Midt-Norge bidrar med 2,9 millioner.

– Studentene betaler kun 150 kroner per samtale, maksimalt 600 kroner i året, sier Hummmelsund.

Samarbeid med St. Olavs

Når studenter tar kontakt blir de innkalt til en gratis registreringssamtale hvor behovet for hjelp kartlegges. SiT har hovedsakelig et korttidstilbud.

– Vi har som mål å behandle alle med milde til moderate symptomer og funksjonstap, sier Hummelsund.

Han forteller at studenter som opplever langvarige og sammensatte plager blir henvist til spesialisthelsetjenesten.

– Vi har et godt samarbeid med poliklinikken ved St. Olavs, psykologisk poliklinikk ved NTNU og flere private praksiser, sier Hummelsund.

Løvland forteller at Velferdstinget har et ønske om å forbedre samarbeidet med St. Olavs i perioder med sprengt kapasitet.

– I sommerferien er ikke pågangen av studenter like stor som den er i for eksempel eksamensperioder. Et samarbeid hvor vi periodevis kan benytte oss av St. Olavs psykologer, hadde løst dette problemet, sier hun.

Trondheim bedre enn andre byer

Selv om stadig flere tar kontakt med SiT, tror ikke Hummelsund at alle som trenger hjelp blir fanget opp.

– Ser man på tallene fra SHoT-undersøkelsen vil det i en studentmasse tilsvarende den vi har i Trondheim være 1500 studenter årlig som har behov for hjelp, sier han.

Trondheim kommer likevel bedre ut enn landsgjennomsnittet. I alle de store studiebyene sett under ett er det kun omlag 30 prosent av studentene som har behov for det som har oppsøkt hjelp.

Løvland forteller at psykisk helse lenge har vært en prioritet hos Velferdstinget, og at den økte bevilgningen var et ønske fra deres side.

– Dette er en av årsakene til at vi har økt semesteravgiften, sier hun.