Opplevde ikke å bli hørt

Den 23 år gamle studenten Maria Elena Olsen meldte seg i fjor høst som referansestudent i et emne tilknyttet Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Referansegruppen opplevde at tilbakemeldingene deres ble avvist av foreleseren.

For flere studentnyheter: Følg Dusken.no på Facebook

– Flirte vekk tilbakemeldinger

– Ett av møtene vi skulle ha ble avlyst, så vi hadde bare totalt to møter. På det første møtet fant vi fort ut at vi ikke ble hørt. Vi påpekte at det var ting på kurset foreleseren kunne bli bedre på. Der og da flirte han vekk tilbakemeldingene og sa at alt var fint og flott, forteller Maria Elena Olsen.

Olsen synes det var umotiverende at foreleser ikke ville forholde seg til kritikken.

– Etterhvert orket jeg ikke å være den beste referansegruppestudenten jeg kunne vært, for det jeg sa ble ikke tatt seriøst. Han dysset ned alt, og jeg følte at det munnet ut i ingenting. Foreleser reagerte sterkt på at tilbakemeldingene var så negative. Litt synd, fordi kurset hadde forbedringspotensiale.

Kritikken prellet av

Referansestudentene mente blant annet at foreleser burde endre emnebeskrivelsen.

– I realiteten var det betydelig mer økonomi i emnet enn det som var beskrevet. Vi så at det ble færre og færre studenter tilstede i forelesningene. Vi hadde blant annet et case i selve forelesningsrekka som ikke hadde noe med kurset som sådan å gjøre. I tillegg mente vi at han burde snakke mindre fra powerpointen.

Olsen opplevde at foreleseren distanserte seg fra kritikken. Når sluttrapporten ble levert fikk han seg en overraskelse.

– Han ble overrasket over rapporten, og mente den var mer negativ enn det vi ga uttrykk for på møtene. Dynamikken var ikke helt som den skulle ha vært mellom foreleser og referansestudent.

Olsen er nå referansestudent i nok et emne, men denne gangen erfarer hun at arbeidet har en hensikt.

– Denne foreleseren har vi en veldig god tone med. Det går an å komme med kritikk. Han er ny og gir inntrykk av at han gir litt ekstra.

Hun tror at avstanden mellom professor og student ofte blir for stor.

– Det er viktig at foreleser tilnærmer seg oss slik at vi føler oss trygge. Referansegruppen er der for at vi skal kunne gjøre en forskjell. Dette er nederste nivå av interaksjon mellom foreleser og student, og det er viktig for kvalitetsikringen av utdanningen. Det er ganske alvorlig dersom det ikke blir tatt med i betrakning.

Kjent utfordring

Fagkoordinator Espen Moe ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap kjenner til at ikke alle forelesere er like mottakelige for kritikk.

– Det store problemet for oss er at vi ikke har noe ris bak speilet. Det er vanskelig for oss å gjøre noen ting.

– Hvorfor tror du at enkelte forelesere ikke er like mottakelige for kritikk?

– Med hver eneste reform og forandring, blir litt mer administrative oppgaver dyttet over på oss ansatte. Mange er presset på tid, og alle opplever at dette går ut over forskningstiden. Det er ekstremt store personlige forskjeller og ulik grad av mottakelighet.

Alle som blir fast ansatt ved NTNU er nødt til å ta universitetspedagogikk. Moe mener faktulterene burde kunne opprette rutiner som tilsier at professorer blir bedt om å ta kurset om igjen.

– Vi trenger ris bak speilet. Å ta universitetspedagogikk om igjen blir oppfattet som en straff for de som har vært her lenge.

Han tror også at mange studenter opplever at det er vanskelig å komme med tilbakemeldinger til foreleserne.

– Jeg tror mange studenter opplever terskelen som høyere enn det den er. Terskelen er høyest for dem som trenger det mest. Studenter har ingen fysisk eierskap til instituttet.

I saker som omtalt ovenfor, ber Moe studentene om å ta kontakt skriftlig.

– Vi kan ikke basere oss på rykter. Uten at vi får noe konkret skriftlig er det ingenting vi kan gjøre. Problemet er at når studenter er ferdige med kurset, finnes det ingen incentiver for dem å investere personlig i faget lengre.

Har du opplevd å ikke bli hørt som student eller kjenner du til lignende historier? Kontakt oss på tips@studentmediene.no