SiT boikotter Israel
Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) følger Samfundets eksempel og boikotter israelske varer.
Storsalen og Studentersamfundet vedtok 5.mars en resolusjon om å boikotte israelske varer. Nå følger SiT etter.
– Vi har fått en forespørsel fra Samfundet om å følge deres eksempel, og det har vi valgt å gjøre. Derfor har vi nå opplyst samarbeidspartnerne om hvilke varer det vil være nødvendig å fjerne fra hyllene, sier konsernstyreleder Åge Halvorsen i SiT.
Gleder seg over boikott
Leder Edina Ringdal i Velferdstinget (VT) uttrykker stor glede over avgjørelsen.
– Det positive i saken er at Storsalen ga et klart uttrykk om sin holdning til konflikten, uttaler Velferdstingslederen.
– Ved å sende stafettpinnen videre til SiT viser studentene at de stiller krav. Det viktigste med boikotten er å uttrykke en signaleffekt utad, som viser at studentene har påvirkningskraft, sier hun.
– Vi kan si ting til samskipnaden vår og vite at de tar oss på alvor, kommenterer VT-lederen.
Verken Ringdal eller samfundetleder Gøril Forbord hadde i utgangspunktet tro på at resolusjonen om boikott av israelske varer ville få gjennomslag hos SiT.
Håper på kjedereaksjon
At oppfordringen om boikott gikk videre til SiT var i følge Forbord naturlig fordi de representerer en stor studentmasse.
– Samfundets og SiTs boikott av israelske varer er et konkret virkemiddel, og en klar politisk ytring som viser at organisasjonene tar avstand fra Israels manglende initiativ til fred i Midtøsten, sier lederen.
– Vi håpet at et slikt innspill til Samskipnaden kunne føre til en kjedereaksjon, en stafettpinne som blir sendt videre, uttrykker Forbord.
Hun mener det er riktig å ta et slikt standpunkt til tross for at det er en betent sak og understreker at det i hennes øyne ikke hersker noen tvil om hvem som er den overlegne parten i konflikten.
– Israel er den overlegne parten både øknomisk, militært og organisatorisk. Initiativet for fred må derfor komme fra Israel, mener hun.
– I denne saken er forbrukermakt det eneste midlet man har igjen til rådighet, sier Forbord, og trekker paralleller til boikotten av Sør-Afrika på 1980-tallet.
Kritiske røster
Student Eimund Fjeldskaar ved fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi, reagerer på boikotten.
– Jeg tror ikke boikotten vil føre fram til noe. Israelerne vil ikke føle det på kroppen at appelsinsalget går ned. De vil ikke bli skadelidende økonomisk så lenge USA er inne og kjøper alle varene deres, sier han, og hevder videre at det er galt at en organisasjon som Samfundet velger å ta dette standpunktet.
– På denne måten tar du parti i en sak hvor begge sider har begått feil. Dette er dumt når det er en fredsprosess på gang. Man terger bare på seg det jødiske samfunnet, hevder Fjeldskaar.
Edina Ringdal forstår noe av kritikken som er kommet mot boikotten, og påpeker at det definitivt er andre konflikter som også fortjener oppmerksomhet. Hun mener likevel at Midtøstenkonflikten er unik.
– Vi kjører på en slags «hvis vi ikke har mulighet til å hjelpe alle, kan vi i allefall hjelpe noen-mentalitet», sier Ringdal.
