Studentpolitikk er kjedelig
Svært få bryr seg om hva studentpolitikerne foretar seg, og interessen er synkende. – Nå må studentpolitikerne tørre å vise hvor de er uenige, mener leder av Velferdstinget, Eirik Sandaas.
STUDENTPOLITIKK
Konklusjonen kan man trekke fra en undersøkelse om studenters levekår, gjennomført av Statistisk sentralbyrå. I undersøkelsen ble det blant annet målt hvor interessert dagens studenter er i studentpolitikk.
I 1998 svarte 19 prosent av universitets- og høyskolestudentene at de overhodet ikke var interessert. I 2005 hadde denne gruppen økt til 30 prosent.
Blant den totale studentmassen var 51 prosent lite interessert i studentpolitikk i 2005. 16 prosent sa seg ganske interessert, mens bare 3 prosent var meget interessert.
– Vis uenigheten
Eirik Sandaas er i gang med sitt andre år som studentpolitker på heltid. Etter et år som nestleder i Velferdstinget, ble han rundt juletider valg inn som leder. Selv beskriver han seg som bare middels interessert i studentpolitikk.
– Det er veldig viktig å få frem resultatene av det arbeidet man gjør, men vi kan bli litt for opptatt av å framstå som pragmatiske og samarbeidsvillige.
Sandaas mener at større fokus på prosessen som fører fram til avgjørelsene og uenigheten innad i studentpolitikermiljøet kan bidra til å gjøre studentpolitikk mer spennende, og trekker fram samlokaliseringsdebatten som et eksempel.
– Selv om en samlokalisering ikke ville fått direkte følger for mange av dagens studenter, var det flere som svarte på spørreundersøkelsen om prosjektet enn som avla stemme sist studenttingsvalg, sier han.
Mangelfull mediedekning
Sandaas får støtte fra lederen av Studenttinget ved NTNU (STi), Harris Utne. Han mener at studentpolitikerne får større gjennomslagskraft når de står samlet, men vil også gjerne se mer offentlig debatt før avgjørelser tas.
Begge er enige om at studentmediene må ta sin del av skylden.
– Mange viktige saker går studentmediene hus forbi, sier STi-lederen.
Både han og Sandaas påpeker viktigheten av at studentmediene plukker opp saker som er under utvikling, og ikke bare rapporterer når vedtakene allerede er fattet. På den måten vil flere få en mulighet til å engasjere seg i studentpolitikken og påvirke resultatene.
