Til kamp mot forhatt regel
NTNU er alene om å nekte sine studenter å forbedre mer enn én karakter i året. Nå ruster studentpolitikerne seg til omkamp om den såkalte gjentaksregelen.
EKSAMENSREGEL
– Men studentene tar jevnlig kontakt med Studenttinget angående denne regelen. Dette viser at saken betyr noe for den jevne student. Derfor er det viktig at saken nå tas opp.
Mislykket forsøk
Da forskriftene ble vedtatt i 2003 ønsket NTNU å bli sett på som et foregangsuniversitet. Men verken universitetene i Oslo eller Bergen valgte å følge opp med lignende eksamensbegrensninger. Harris Utne mener at det er på høy tid å innse at innføringen var mislykket, og at det er på tide å gjøre om på regelen igjen.
– Man har prøvd regelen noen år, og det fungerer ikke. Studentene er misfornøyde, og det er urettferdig at man har en slik regel kun i Trondheim. NTNU taper dessuten på å opprettholde regelen, fordi det er fordelaktig for studenter som skal forbedre vitnemålene sine å søke seg til andre universiteter.
Regelen gjør nemlig at studenter som ønsker å forbedre snittet sitt for å søke master, har en nærmest umulig oppgave. Ettersom det kun er mulig å forbedre én karakter i året, tar det lang tid å heve karaktersnittet sitt. Derfor flytter flere studenter til andre universiteter som ikke har gjentaksreglen.
Bjørn Utgård, studentrepresentant i styret da studieforskriften ble vedtatt, forteller at regelen ikke fremsto som så ugunstig da som den gjør i dag.
– Meningen var at de andre universitetene skulle følge etter og vedta lignende regler.
Han innrømmer at regelen nå fremstår som urettferdig på grunn av karakterkonkurranse. Men han mener at intensjonen bak regelen kan være positiv for studentene, fordi den hindrer at man får et unaturlig høyt karaktersnitt.
Fremmer strategisk stryk
I dag er begge studentrepresentantene i NTNU-styret er klare på at de ønsker en regelendring.
– Jeg mener det er betenkelig at man har en regel som fører til at det er gunstig å stryke på eksamen. Man bør belønnes for å forsøke, i stedet for at det blir strategisk riktig å levere blankt, forteller Sverre Bugge Midthjell.
Hans kollega i styret, Astrid Elisabeth Pihl, sier seg enig. Hun hadde gjentaksregelen som en av valgsakene sine. Styremedlemmene har allerede tatt initiativ overfor prorektor, og synes rektoratet virker positivt til en evaluering.
Harris Utne er enig med styremedlemmene i at strategisk stryk et problem.
– Det er altfor mange som leverer blankt og deretter tar konteeksamen. Og konteeksamen skal forbli, men det vil likevel hjelpe med en mindre rigid regel rundt å forbedre karakterer, sier Utne.
Han legger til at gjentaksregelen derfor angår alle studenter.
– På Gløshaugen er det problemet med konteeksamen, på Dragvoll er det problemer for dem som er i en konkurransesituasjon for å komme inn på lukkede masterstudier.
Det er ikke vanlig å fremme forslag om endring av enkeltparagrafer i styrevedtekter. Derfor sender STi i disse dager ut saken til studentrepresentantene ved de respektive fakultetene, og ber dem gå igjennom hele studieforskriften. Slik ser man om det er mer studentene ønsker å forandre på når man nå forsøker å fremme revisjon av hele forskriften. Dette er også for å legge trykk bak kravet fra studentene.
Riktig å endre
Et argument som tidligere blitt brukt til fordel for gjentaksregelen, er at det er dyrt for universitetet å arrangere flere eksamener. Utne mener dette faller på sin egen urimelighet.
– Alt koster penger. Dette er en sak som berører den jevne student, og som mange engasjerer seg i. Å bruke penger på dette, er å prioritere riktig. Dessuten arrangerer man eksamener uansett, så det vil ikke nødvendigvis bli så mye dyrere.
Utne ser også for seg at man kan kutte ned kostnadene ved flere eksamener gjennom å straffe dem som melder seg opp uten å møte.
– Vi vet at dette kan være et problem. Men i STi er vi åpne for å være med på å finne et system som hindrer at folk melder seg opp uten å stille på eksamensdagen.
