Universitetene reagerer på USAs innreiseforbud

Tekst: Ingrid Sørensen, Abdirahman Hassan

Forrige uke ble det kjent at personer som reiser fra syv hovedsakelig muslimske land Libya, Somalia, Iran, Irak, Syria, Sudan og Jemennektes inngang til USA. Innreiseforbudet rammer ikke kun flyktninger og personer fra de sju utnevnte landene, men også personer med dobbelt statsborgerskap hos et av de aktuelle landene.
– For meg kan det i verste fall bety at jeg må avbryte oppholdet i USA og endre mine planer for doktorgradsarbeidet, forteller en bekymret Haddadi. Haddadi er for tiden på et studieopphold ved Berkeley University i forbindelse med sin doktorgrad. Han har bodd mesteparten av livet sitt i Norge og er norsk statsborger. Siden han er født i Iran, rammes likevel av innreiseforbudet han. Mye av forskningen hans er basert på å studere to sykehusprosjekter i blant annet Norge, noe som ikke lar seg gjøre med det nye innreiseforbudet.

Rektor varsler reaksjoner

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU er bekymret for konsekvensene av Trumps politikk. Til Universitetsavisa har han tidligere uttalt at han frykter et mindre tolerant USA. Til Under Dusken forklarer han dette nærmere: – Som rektor er jeg svært opptatt av akademisk frihet. Her har USA alltid vært et forbilde. Vi har hatt mye forskningssamarbeid med universitetene der nede og ønsker å fortsette med dette. Da er det særlig viktig at forskere får lov til å opprettholde friheten sin til å si hva de mener og forske på hva de har lyst til, poengterer Bovim. Samtlige universitetsrektorer i Norge har som følge av innreiseforbudet nå kontaktet den amerikanske ambassaden. Rektorene har gjennom Universitets- og Høgskolerådet sendt et brev til den amerikanske ambassaden. I brevet ber rektorene om et møte med ambassaden for å klargjøre situasjonen videre.

Frykter ytterligere konflikter

På det personlige plan er Haddadi ikke i stand til å møte verken familie eller kjæreste. Likevel er det ikke de praktiske konsekvensene som bekymrer han mest. – Jeg er mye mer bekymret for hva dette tiltaket gjør med samholdet mellom mennesker og folks oppførsel. Å stenge grensene på denne måten sprer en frykt blant folk som ikke har rot i virkeligheten. Dette vil splitte oss som mennesker og føre til enda større konflikter i framtida. Haddadi kan også fortelle at det øvrige forskningsmiljøet har reagert sterkt. – Konferanser og reiser for kunnskapsdeling er en essensiell del av forskningsarbeid. USA er her en viktig bidragsyter. Dette vil definitivt sette begrensninger for utveksling av forskere og ikke minst kunnskap.

ANSA stiller seg svært kritiske

President Ole Kristian Bratset for samskipnaden for norske studenter i utlandet (ANSA) forteller at de er kritiske til alle tiltak som er til hinder for internasjonal mobilitet, og som ellers gjør det vanskeligere for studenter å studere og utveksle på tvers av landegrenser. Han forklarer at ANSA følger saken nøye, men at de ikke arbeider konkret med den. – Vi kan ikke spekulere i konsekvensene av forbudet så lenge ting er usikre og uavklarte, men det kan åpenbart ha negative konsekvenser for studenter fra de aktuelle landene, sier Bratset. Videre forklarer han at det ikke har vært noen norske studenter som har kontaktet dem etter at innreiseforbudet ble vedtatt. – Vi har et informasjonssenter som kan bistå studenter som ønsker å studere i eller utveksle til USA og så lenge situasjonen er uavklart og ikke påvirker norske studenter veiledes det deretter. Dersom situasjonen utvikler seg vil vi holde oss oppdatert, opplyser Bratset.

– Ordren setter oss mange år tilbake

Haddadi har til slutt en oppfordring til norske studenter: – Jeg vil be alle studenter om å formidle fakta og gjennomskue løgn og negative stereotyper. Å assosiere alle fra Midtøsten med terrorisme og en konservativ religion er som å assosiere alle kristne med KKK. Det er meningsløst og fullstendig feil, poengterer han. – Jo større de grunnløse fordommene blir, jo større blir avstanden mellom oss mennesker og jo verre blir situasjonen. Det blir viktigere enn noensinne å formidle fakta korrekt. I spørsmålet om framtida forholder Haddadi seg optimistisk. – Innerst inne håper jeg reaksjonene fører fram og forbudet blir opphevet. Verden har forsøkt å viske bort grenser, murer og rasisme de siste 50-60 årene. Denne ordren kan enten sette oss mange år tilbake i tid eller bringe oss nærmere enn før, sier han.

Merknad: En føderal dommer utstedte 3. februar en landsomfattende midlertidig forføyning mot innreiseforbudet. Justisdepartementet anket avgjørelsen, men dette kravet ble avvist av en ankedomstol i San Fransisco.