La Femme Immortelle

– Å, det er vår sang!

Feministisk Initiativs førstekanditat i Oslo nynner med på Tracy Chapmans «Talkin’ ‘Bout a Revolution» som strømmer ut fra høyttalerne på Café Sara, stamstedet hennes ett steinkast fra Grünerløkka.

– Revolusjon. Det er det vi vil ha, forteller Kristiansen.

Sangen handler om kampen mot fattigdom, rasisme og undertrykkelse. Den perfekte sangen til å beskrive politikken hun og hennes partifeller ønsker å implementere i det norske politiske klimaet, men først må hovedstaden erobres med den sprudlende Kristiansen i spissen.

Rosa dimensjon.

– Samfunnets strukturer og normer er bygd rundt den hvite heterofile mannen. Avslappet og fornøyd etter gårsdagens feiring av opprettelsen av FI stirrer hun ut gjennom de store runde brillene og forteller engasjert om hvordan hun, som feminist, mener samfunnet er basert på normer.

Normer?

– Ja, nettopp. Tenker man på kjønn, tenker man på kvinne, seksualitet blir forbundet med homofili, og hudfarge assosieres alltid med nyansen mørk.

Kristiansen innrømmer at det er vanskelig å rive ned slike samfunnsholdninger.

– Feminisme er en helhetlig ideologi, med både kvinnekamp og antirasisme i sentrum. Derfor er ikke målet til FI bare likestilling, men også frigjøring. Vi skal ta fargen rosa tilbake.

Kristiansen smiler.

– Fargen anses som negativ. Noe som igjen fører til at det feminine får en litt mindre verdi. For de fleste partier må likestillingen vike for andre interesser, feminisme er ikke inkorporert i ideologien deres.

Kristiansens ønske er å gjøre feminisme til partiets fundament, sammen med antirasisme og likestilling.

– Vi vil være et parti bygd på kjærlighet og medmenneskelighet, sier hun.

Hennes milde ansikt gir tyngde til ordene hun ytrer. Blikket vandrer, men er likevel stødig. Kanskje er hun den profilen moderne norsk feminisme trenger.

Feministisk arv.

Den feministiske bevegelsen i Norge har sitt utspring fra kvinnelige organisasjoner. Rødstrømpebevegelsen, 70-tallets ikoniske kvinnebevegelse, er Kristiansens heltinner.

– De tøffe kvinnene som gikk i bresjen og kjempet fram abortloven og bedre arbeidsvilkår må ikke glemmes.

Kristiansens sterke framtoning og klesstil sender tankene tilbake til det revolusjonære 70-tallet. Kanskje er det igjen dags for en ny rød bevegelse.

Er du like tøff?

– Jeg er i hvert fall brennende opptatt av rettferdighet. Forhåpentligvis kan jeg bli like tøff og modig en dag.

Kristiansen nevner sin amerikanske mor som sitt forbilde.

– Jeg har en beinhard mor som tør å stå for det hun mener. Det har vært noen heftige diskusjoner. Hun har nok påvirket meg.

Har du blitt mer sta på grunn din mor?

– Ja, det tror jeg. Jeg har stått på som bare faen for å få etablert FI.

Prostitusjon.

– Hvordan kan man tro at det å kjøpe en kvinnekropp er greit?

Vold mot kvinner og prostitusjon er en kjernesak for drammenseren.

– At noen mener det er greit sier litt om samfunnet vi bor i. En kropp skal ikke være tilgjengelig for å dekke seksuelle behov. Kvinner blir framstilt på en måte som bidrar til umenneskelig objektivisering.

I Trondheim har ei studine stått fram med falskt navn og fortalt sin historie som prostituert. Hva tenker du om det?

– Når noe lignende skjer hver dag er det ikke noen nyhet, men når ei som påstår at hun liker å selge sex står fram blir det en stor sak.

At flere ønsker at «den lykkelige hora» skal finnes, er Kristiansen sikker på.

– Det gjør at personer som velger å kjøpe sex skal føle seg bedre. Slike luksusprostituerte er usolidariske mot kvinnesaken og ute av stand til å forstå virkeligheten, sier hun bestemt.

Politisk glød.

Kristiansen setter seg et hakk framover på stolen, ansiktsuttrykket strammes idet hun forteller om sin lidenskap til den feministiske ideologien.

– Det startet med min mors innflytelse. Så vokste jeg opp og lærte noe nytt om meg selv og verden. Mitt møte med feminisme ble en tilfeldig hendelse som tente et lys, som igjen gjorde at jeg oppdaget og kunne begripe det større bildet.

Til slutt forsto Kristiansen hvordan den feministiske ideologien hang sammen.

– Endelig så jeg hvordan jeg tapte kun fordi jeg var kvinne.

Så det er en lang og innviklet vei fram mot en feministisk frigjøring altså?

–- Ja, men det finnes fortsatt fordommer, og de rammer ikke bare kvinner. Hvordan skal man bryte ned sånne fordommer?

Kristiansen har selv vært vitne til at en nær venn bli utsatt for rasisme midt i Oslo sentrum.

–- Jobben til FI må være å motvirke slike fordommer og bidra til at det politiske landskapet i enda større grad blir feministisk oppmerksomme.

Utenfor det politiske kartet.

Ute sliter påskesolen med å varme opp gatene, men inne har Kristiansen funnet seg til rette. Stamstedet skuffer aldri og fortsetter å gi næring til hennes engasjement.

– Noen ganger må benene begynne å gå før hodet kommer etter.

Dere splitter ikke venstresiden da?

– Vi ønsker ikke å være på den politiske aksen og plasserer oss heller utenfor.

Kristiansen gestikulerer med en elegant håndbevegelse mens hun forklarer hvordan FI er noe nytt og radikalt.

– Vi vil hjelpe kvinner i alle posisjoner fram mot likestilling. Det å kunne tjene sine egne penger og være selvstendig er den eneste formen for frihet vi har i dag.

Miljøpartiet De Grønne har jo kjørt på med grønn feminisme, der de mener at kvinner blir hardest rammet ved naturkatastrofer?

– Krig og klimaendringer rammer kvinner verst. De er de fattigste, eier minst og har minst innflytelse. Det er et stort problem.

Feminisme er ikke en uttalt kampsak hos andre partier. Det er der Kristiansen mener FI må komme inn for å bidra i en debatt med feminisme i sentrum.

– Se bare på Sverige. Statsminister Stefan Løfven har jo uttalt at han er en feminist. Det ville aldri skjedd uten styrken FI Sverige har skaffet seg.

Skjønnheten og udyret.

Den markante lederskikkelsen Gudrun Schyman har revolusjonert svensk politikk med sitt Feministisk Initiativ som i år fyller ti år. Kristiansen forteller om massiv oppmuntring og backing fra både henne og hennes likesinnede i Sverige.

– FI-bevegelsen er Gudrun. Hun er en fantastisk ressurs. Men vi i Norge kan ikke vente på at en like dyktig leder tar kontrollen over FI Oslos politiske utvikling. Vi er grasrota. Vi gjør det sammen og vi gjør det rosa. På den måten kan vi skape en solid, politisk kraft.

Kristiansen husker godt morens historier om en annen markant politisk skikkelse. På 80-tallet gikk Carl I. Hagen løs på enslige mødre som han mente satt «med et sugerør ned i statskassen». Like etter rettet han pekefingeren mot innvandrere som han også mente snyltet på staten.

– En slik retorikk skaper et større skille og bidrar ikke til likestilling eller antirasisme.

Det er heller ingen hemmelighet at hovedstaden er delt mellom øst og vest. Enorme forskjeller finnes på hver side av Akerselva.

– Folk lever nesten ti år lengre på vestkanten. Vi må starte med å forandre Oslo. Det har ikke de andre på venstresiden klart. Kristiansen folder hendene hardt.

_Men hvilke velgere tiltrekkes av deres retorikk? _

– «Feminist» er blitt et negativt ladet ord, så først og fremst de som ønsker en helhetlig ideologi.

Samtidig vet Kristiansen at flere som enda ikke kaller seg selv feminister er på gli.

– Men det viktigste for oss er å hjelpe våre søstre i fjern og nær. Ta abortloven for eksempel. Hva skal en 15-åring gjøre når hun bor på landet og de to eneste legene i bygda ikke vil henvise henne videre?

Hun fester blikket, uten å forvente noe svar.

Spørsmålet blir hengende i luften idet solen slipper noen stråler inn i kaféen. I hovedstaden er i hvert fall en rosa bølge på vei.

LES OGSÅ: Fem av seks spurte Trondheimsstudenter ser ikke behovet for et feministisk parti.