Festivalglede på sparsommelig plass

Tekst: Maria Lund Krogstad

Klokka er 18 torsdag ettermiddag og jeg vandrer mot Marinen i pent vær. Jeg ser så vidt Elgeseter bro og kan allerede høre bassen fra en av konsertene.

Selv om halvparten av festivaldeltakerne ser ut til å stille seg i kø til akkreditering ved et uhell, er inngangen lett å finne på Pstereo. Første møte med festivalområdet er det alternative området kalt Hagen. Her er det kunst man kan vandre rundt blant, og helt ærlig syns jeg det er litt rart. Flere hoder som stikker opp av jorda i forskjellige farger, og med forskjellige trekk. Interessant å se på, men ikke det minste nyttig. Det er vel ikke poenget heller, så det er vel jeg som er for kritisk. Her kunne de godt plassert en benk eller to, og det hadde hjulpet massevis. Fint, men uten nytteverdi for festivalen.

Handlegata er derimot full av nytteverdi. Det er ikke mange butikker her, så det er tydelig at det er nøye utvalgt hvilke de har på området. Det selges vintage på Prisløs, jeans på Livid, og band-effekter i merch-boden. Perfekt for folk som ikke fant det rette festivalplagget før de dro ut døra.

Siste seksjon før du kommer til sceneområdet er Bastionen, hvor du finner mat og drikke. Trondheimsaktører dominerer festivalen, som seg hør og bør. Jeg føler meg hjemme her, det er litt som å gå nedover Nordre gate eller Solsiden. Dromedar og Sot er lett tilgjengelig på veien mot scenene, vegetarmat får du hos falafelkompaniet, og alkoholen står bar og vinbar for. Utvalget er godt, selv om antallet aktører er begrenset.

Den lange passasjen mellom inngangen og scenene er en flott overgang fra utsiden inn til selve hjertet av festivalen, og skaper et tilbud for folk som er på Marinen for mer enn bare musikk. Stien er godt markert, er ikke for lang og det skal godt gjøres å gå seg vill. Rent praktisk fungerer passasjen nesten som en tax-free på en flyplass. Den viser vei, samtidig som den gir et økt tilbud til folk på vei mot samme mål.

Generelt er konsertområdet deilig oversiktlig. Både Elvescenen og Kanonscenen er godt synlig, og veien videre til Veitascenen er intuitiv. Det er ikke overraskende at Pstereo bruker dette oppsettet hvert eneste år. De to største scenene ligger akkurat langt vekk unna uten at de to publikumsområdene sluker hverandre, og nærme nok til at man kan sitte i gressbakken hele dagen og bivåne konserter fra begge scenene uten problem. Enten du vil sitte eller stå hører du som regel musikken like godt. Det lille som er av plass er godt utnytta.

Den virkelige perlen er likevel Forte og området rundt. Denne scenen kan ved første øyekast se uferdig ut. Den er laget av arkitektstudenter og er skikkelig fin, med dansegulv og en andreetasje til DJ-settene som begynner på kvelden. Og like ved finner vi et avslappingsområde laget av nett, tau og hjul, skjult rett ved vannet, et sted jeg ville blitt resten av festivalen og drukket øl om jeg kunne.

Festivalområdet på Pstereo er som vanlig godt oversiktlig gir et godt tilbud til festivalsultne folk som vil drikke øl, høre på musikk, og ikke bevege seg for mye.