Glitter, maling og bra kaos

Urørtscenen har bydd på mange storslåtte opplevelser de siste dagene, og det er imponerende å se det høye nivået på spirene i Norges musikkscene. Dagens konsert med Whales & This Lake er intet unntak.

Whales & Lake spiller det de selv kaller hvalpop, og etter denne konserten tror jeg jaggu meg at dette kan bli en av yndlingssjangrene mine. Det kan best sammenlignes med elektronisk pop, bare at Whales & This Lake tilfører noe helt eget til denne sjangeren. Det er høytsvevende og storslått, bokstavelig talt: vokalist Hans Olav Settem må være en av de mest karismatiske frontfigurene jeg har sett på lenge. Plutselig er han ute blant publikum, plutselig pensler han glitter på seg selv, plutselig drar han maling over seg. Vi i publikum slukes rått inn i denne verdenen. Til og med de som sitter og slapper av ved Øldoradoen like i nærheten trekkes mot scena og inn i denne verdenen. Oppmøtet foran Urørtscenen er imponerende, og akkurat det Whales & This Lake fortjener. Lysshowet på scenen er fint, men jeg tror de hadde kledd et enda større og kaotisk lysshow, for eksempel på en mørk klubbscene. Ekstra kult er det også når backingvokalisten stepper inn på scenen i matchende nettingtrøye som vokalisten og en gipsmaske, og danser i stil med musikken. Det tar aldri oppmerksomheten vekk fra musikken, men tilfører heller noe ekstra.

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg ble frelst denne lørdagskvelden. Denne konserten er nok en av de mest minneverdige konsertene fra årets Pstereo, og jeg merker jeg gleder meg til et gjensyn med Whales & This Lake og deres hvalpop.