Oh la La Roux
ANMELDELSE: En positiv overraskelse fra et av årets trekkplastre.
Med to monsterhitter i «Bulletproof» og «In For The Kill”», kom La Roux til Marinen som et av årets større trekkplastre. En headliner som ikke kan vise til flere kjente låter, ble det fryktet en kjedelig konsert, men dette motbeviste Elly Jackson og hennes band så til de grader.
Etter mye turbulens, tap av bandmedlem og et par utsatte datoer, slapp La Roux i fjor skiva Trouble in Paradise oppfølgeren til det selvtitulerte debutalbumet som kom i 2009. Dette er et av de siste stoppestedene på turneen av albumet, men det spares ikke på energien fra scenen av den grunn. Tvert i mot, det legges til rette for en skikkelig fest!
Allerede som låt nummer to kommer «In For The Kill», og jeg blir redd kruttet brennes av for tidlig. Det er ingen grunn til å frykte, og selv om flere av låtene er ukjente for de fleste, er det dansbart og lett å slenge seg med. Særlig de som har fått plass foran scenen og et stykke bak vet å sette pris på festen som gis fra scenen.
Ikke bare er Elly Jackson en fantastisk flink showdame, men hun har også en stemme som er skikkelig fin. I ryggen har hun et stort band som løfter musikken enda mer. Det er funky fra en ende til en annen, og det er få lavpunkter. På enkelte låter hvor det tempoet roes ned, merkes det nok en gang godt at deler av Pstereopublikumet foretrekker å snakke framfor å se artister under festivalen, men det er heldigvis bare da du legger merke til det.
Låter som «Tropical Chancer» og «Sexotheque» viser seg som sterke kort å trekke fram fra fjorårsalbumet. Vokalist Elly er ekstremt kul der hun danser rundt og viser stor takknemlighet til et publikum som er til de grader begeistret. Det er synd at området foran scenen ikke er større. Mange, meg selv inkludert, blir stående ganske til sides for scenen, men det er lite å gjøre med det. Jeg må flere ganger legge vekk notatblokka for å slenge meg med på festen.
I det vi nesten tror bandet er ferdig og ikke skal spille «Bulletproof”» kommer den og nesten samtlige på Marinen river seg med, hopper og skriker alt de kan. Bedre låt og avslutte en slik fest med skal det letes lenge etter. Når de er ferdige, tar bandet seg god tid til å takke publikum, og det gjengjeldes fra Marinen. Takk Pstereo, for en overaskende god konsertopplevelse.
