Under Buksen:
Neonmaling i ansiktet og sæd i håret
Altfor mange ganger har jeg våknet opp med et fremmed hode på puten ved siden av meg og en knute i magen.
Minnene fra gårsdagen er uklare, og hvordan vi endte opp sammen, vet jeg ikke. Sexen var middelmådig og bar sterkt preg av at klokken var fem på natten, og at begge hadde helt nedpå litt for mange halvlitere.
Morgenen går altfor sakte, og jeg ligger bare og venter på
at klokka skal bli nok til at det er greit å kaste ut personen.
Målet er å få ham ut fort nok til at jeg kan late som om det
ikke har skjedd. Vi kan ikke prate for mye. Han må forbli
denne mystiske fremmede – da kan jeg i det minste late
som at jeg er glad for at det skjedde.
Om han prater for mye eller jeg ser for nøye på ham, vil
jeg innse hvor store ølbriller jeg har hatt, og at jeg aldri
ville ligget med denne personen i edru tilstand. Ikke bare
mangler det en fysisk tiltrekning, men vi har som regel
ingenting til felles heller.
Han vil kose og spise frokost. Jeg sier at jeg må rekke et
møte som jeg helt hadde glemt. Ja, jeg har selvfølgelig et
møte klokken ti på en søndag. Og jeg er skikkelig forsinket
– å, nei. Han må kjappe seg ut! Jeg begynner å kle på meg,
jeg også, for å virke troverdig.
Han sier som regel at vi må møtes igjen og vil legge meg
til på Snapchat. Jeg lover å akseptere forespørselen etterpå.
Når han går inn for et hadet-kyss, lar jeg ham. Alt for å få
ham ut. Jeg legger ham aldri til på Snapchat.
Når han har dratt, river jeg av alt sengetøy og åpner
vinduene på vidt gap. Alle rester etter gårsdagen skal bort.
Den tunge duften av sex og alkohol erstattes med lukten av
duftlys. . Vannglasset jeg så generøst ga ham kvelden før,
slenges i oppvaskmaskinen. Jeg skrubber meg selv i dusjen
– prøver å fjerne den skitne følelsen av skam og anger.
Når alle spor er borte, legger jeg meg til å sove igjen.
Når jeg forteller mine mannlige venner at jeg har hatt med
meg noen hjem, gratulerer de meg. Jeg har skåret, fått meg
noe. Det er liksom kult. Hvorfor har jeg da en vond følelse
i magen? Jeg ville jo ha sex.
I mange tilfeller er det jeg som har tatt initiativ til det.
Allikevel føler jeg alltid på en slags anger, en skuffelse.
Enten de blir med meg hjem eller jeg blir med dem, er jeg
alltid desperat etter å slette alle spor etter hendelsen når jeg
våkner dagen etterpå.
Jeg skjønner hvorfor de kaller det «walk of shame». Jeg har
sittet på bussen med neonmalingen fra gårsdagen i ansiktet
og sæd i håret. Jeg har dratt hjem uten truse og sokker fordi
jeg ikke kunne finne dem i mørket. Jeg tar meg ikke tid til
å se meg i speilet og fikse sminken engang. Jeg skal hjem
så fort som mulig, så jeg kan kaste meg i dusjen og slette
alle spor.
Jeg har lagt merke til en trend ved alle disse engangsgreiene:
De skjer alltid når jeg ikke har det så bra, når det er noe kjipt
eller skummelt i livet som jeg ikke har kontroll over. One
night stands er noe jeg kan kontrollere. Det gir meg også
en viss bekreftelse å vite at jeg kan.
Når alt annet er vanskelig, når ting ikke går min vei, så vet
jeg at jeg kan gå til det nærmeste utestedet en lørdag kveld
og ligge med nesten hvem som helst. Det er et spill. Det gir
meg en slags tilfredsstillelse å få denne stakkars gutten til å
forelske seg i meg for en kveld.
Å høre ham si hvor digg jeg er og hvor mye han har lyst på
meg. Og han bruker meg like mye som jeg bruker ham. Det er en helt jævlig følelse, men jeg tror jeg liker det på én eller
annen forskrudd måte. Jeg tror jeg bruker sex som en form
for selvskading – og jeg tror ikke at jeg er alene.
Venninnene mine forteller lignende historier og snakker
også om skammen som hører til. Vi setter oss selv i en utrolig
sårbar situasjon med et menneske vi ikke kjenner. Vi finner
oss i middelmådig og til tider dårlig sex – kanskje til og med
ubehagelig. Vi godtar ting vi kanskje ikke er komfortable
med og setter ikke grenser. Alt for å føle en slags bekreftelse
og kontroll. Og vi gjør det igjen og igjen.
Det er ikke sunt. Jeg har forstått det nå. Jeg har sluttet med
one night stands. Livet er blitt litt kjedeligere, men den
mentale helsen min er mye bedre. Jeg føler sjelden på skam
og anger. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært koselig å
ha en armkrok eller høre noen si at de syns jeg er fin – men
jeg innser at et kjapt ligg etter byen ikke er løsningen.
Jeg er helt for seksuell frigjøring, men jeg tror ingen
har godt av masse tilfeldige ligg. Det kan ikke erstatte
meningsfulle forbindelser med mennesker man kjenner
og stoler på. Man kan gjøre mye skade ved å ta for lett på
noe så intimt og personlig som sex.
Har du tanker om sex, noe du vil at vi skal snakke om eller erfaringer å dele? Send e-post til kulturredaktor@dusken.no med emnet «Under Buksen». Alt holdes anonymt.
LES OGSÅ: Hvordan ikke kleine ut på deit
