Et halvt århundre med Pirum

Pirum er på en måte Samfundets største anakronisme, kanskje foruten Akademisk radioklubb, og litt av sjarmen ligger i at nesten ingenting er forandret siden korets spede begynnelse. Iført studentuniform fra det tidlige 70-tall og et lynne som kanskje er enda eldre, er Pirum en institusjon som hyller gleden i å være student, noe de har gjort i 50 år nå. Reklameringen på forhånd meldte en forestilling med et mer høytidelig preg og en rød tråd enn det vi vanligvis får se. Underlig, siden Pirum først og fremst er kjent for humør og sprell. Men dette er heldigvis en sterk overdrivelse, for koret fremstår som de samme spilloppmakerne de alltid har vært.

En konsert fylt av vitser, spøk og krumspring blir servert gjennom to timer med latter og sang. Raljering med yndlingsavisen Under Dusken hører naturligvis også med når koret skal feire et halvt århundres tilstedeværelse på Samfundet.

Hjemme i Storsalen har Pirum vanligvis svært god plass, og Byscenen er kanskje noe trangere enn Pirum er vant med. Og selv om kveldens lokale er litt mer intimt får det koret til å vokse seg enda større, både i lyd og form. Med et svært takknemlig publikum av eldre Pirumitter der mange har vært i samme eplenikkers og beksømstøvler tidligere år, blir dette en kveld der det ikke hersker noen tvil om hva og hvem som skal feires. Overværelsen av jubileumskonserten er et historisk høydepunkt for de selv har vært med på å skape historien.

Dette blir ekstra tydelig når den velkjente Røversangen fra Ronja Røverdatter fremføres, og dirigent Michael Nordmo snur seg for å dirigere publikum, hvor øyensynlig rundt halvparten av de fremmøtte er Pirum ekstro som fortsatt husker sin stemme.

Det er et variert program av gammelt og nytt vi får høre, der Samfundets symfoniorkester dirigert av Gavin David Lee akkompagnerer andre halvdel av konserten. Flere av sangene er hentet fra UKA '87, De-Cha-Vi, deriblant Symf.orks versjon av «Pirum regjerer», som slår godt an hos kveldens publikum. Andre høydepunkter er «Ivan», selvfølgelig populære «Mona», og av nyere dato «Montebello» og «Det sterkeste kjønn».

Det blir ganske tydelig at dette er like mye en bursdagsfest som en konsert. Pirum hyller sine forgjengere, sin historie og seg selv, og mottar tilsvarende ovasjoner tilbake fra de litt eldre i salen. Fra konferansierplass blir det fortalt fordums historier om blant annet Pirums første, tonedøve formann (som fikk være førstebass i TSS likevel) og anekdoter som kanskje slår aller best an hos de som opplevde de selv. For oss andre kan det tidvis bli for internt, men det er tross alt Pirums egen fest.

Historien blir til slutt lagt til side når koret forlater scenen til den alltid velklingende «Ur vägen», som en påminnelse om at festen sannsynligvis vil fortsette i noen år til. Så da gjenstår det bare å si: Gratulerer med dagen!