«Morra di er så feit!»

Jeg trer inn i et kaldt og mørkt Knaus. Rommet er like tomt som forventningene mine. Det gigantiske skrivebordsbakgrunn-fjellet på Mac-en til Nils projekteres utover hele veggen bak scenen. De ikke-tilstedeværende forventningene mine fylles plutselig med tanker om storhet. Bra virkemiddel, Nils.

Deltakerne siger slentrende og håpefullt inn fra den lysende inngangen. Selv om de skal helt til topps, har de verken med seg penn eller papir. Har alle her virkelig betalt 250 norske kronasjer for å være ironisk distanserte, eller er det noen som faktisk vil lære litt drittslenging av mesteren? Det at Nils ser ut som en ganske nerdete fyr, og at han heter Nils m/Skils, gir de uinformerte helt feil forventinger. Nils er nemlig en dødsfet undergrunns-legende i rapbattle-miljøet i Norge.

Etter at vi har ventet i om lag ti minutter på de siste deltakerne, står Nils endelig godt planta midt på scenen med Mac-fjellet i ryggen. «Halla folkens,» sier han, som om han er omgjengeligheten sjæl. Folks mulige forventninger om en søt nørd med en drøm om å være kul, blir som Björn Afzelius ville ha sagt; knust i tusen bitar. Nils m/Skils viser seg å være en skikkelig kul fyr, med en hiphop-sjargong som fyller Knaus med varme og tilstedeværelse. Det er ingen andre steder det er fetere å være.

Nils forklarer oss hva «battling» går ut på, og viser oss noen gamle battles mellom «Smack»-kongene Murda Mook og Math og atten-nitten år gamle TheSaurus og Justice. Det her kan bli skikkelig kult tenker jeg og noterer ned det jeg klarer, før jeg etter tjue minutter blir henta og drømmen om å bli han morsomme «yo mama»-fyren falmer hen. Jeg måtte etter alt for kort tid snu og begynne den korte nedstigningen. De gjenværende vil nok få god valuta for penga. Eller spenn som jeg kanskje hadde blitt kul nok til å si hvis jeg hadde fått vært med på alle tre timene. Det jeg prøver å si er at tjue minutter ikke ble mer enn en appetittvekker i denne bugnende rap-buffeten hvor man kunne ta til seg så mye man ville på tre timer.