Korte bøker du aldri kommer til å holde kjeft om
Oskar Westerlin har begynt å lese bøker. Bokanbefalingene hans er likevel middelmådige. Her er noen bedre forslag.
The Heart Is a Lonely Hunter (1940) av Carson McCullers
McCullers’ novelle er en av de mest hjerteknusende skildringene av ensomhet og jakten på nestekjærlighet. Boken følger John Singer, som både er blind og døv. Singer har en særegen evne til å vise medfølelse overfor menneskene rundt seg. Likevel er det få som tar seg tid til å faktisk forstå Singer på et emosjonelt plan. Med sitt antifascistiske standpunkt fremmer denne boken dagsaktuelle politiske budskap og et innblikk i den menneskelige psyken.
Fear and Loathing in Las Vegas (1971) av Hunter S. Thompson
I søttitallets Amerika finner vi Raoul Duke og hans advokat Dr. Gonzo på en reise for å oppnå den amerikanske drømmen. Begge hovedkarakterene våre tar en myriade av narkotika: alt fra syre og amfetamin til meskalin. Skrivemåten speiler dopinntaket til Duke. Desto mer rusa jeg-personen er, jo mer manisk er formidlingen. Dukes tankekjør har substans, men samtidig ikke. Det sykeste med boken er at det er en hybrid av ekte historier og fiksjon.
Spectres of Marx (1993) av Jacques Derrida
Vil du føle deg som den mest opplyste personen på vorset? Da er denne boken for deg. Sjangeren er politisk filosofi der Derrida viser historisk allusjon til Karl Marx. Selv om den vestlige modellen ikke erkjenner Marxisme, blir den fortsatt hjemsøkt av ideologien. Derridas viktigste poeng er at fortiden etterlater et evig gjengklang i nåtiden grunnet fortidens uoppfylte løfter. Man kan være hvor som helst på den politiske aksen for å finne nytte i denne boken. Uansett løfter Derrida utallige synspunkt man aldri har tenkt på.
