Deltidsarbeider, krev din rett!

KOMMENTAR

Haakon Haanes
Kulturjournalist i Under Dusken

Dette er en kommentar til saken – Studenter ofre for sosial dumping

Stadig flere studenter finner seg deltidsjobb i utelivsbransjen, til tross for at den gang på gang blir hengt ut som en versting på arbeidsforhold. For å få til en endring på dette området, er man ikke bare nødt til å gjennomføre hyppigere og grundigere undersøkelser av bransjen, og stille arbeidsgiver til ansvar. Man må også endre holdningene til studentene, som later til å godta den lovløse situasjonen fordi det er det de forventer av en deltidsjobb.

Det er ikke vanskelig å peke på årsaker til at studentene ikke konfronterer sjefen med uryddige forhold på arbeidsplassen. Ufaglærte studenter føler seg utsatt på arbeidsplassen, finanskrisa har ført til færre deltidsjobber, og mange frykter å bli oppsagt dersom de klager på arbeidsforholdene. Med den studiestøtten som gis i dag, trenger de fleste en deltidsjobb eller hjelp hjemmefra for å få endene til å møtes.

I tillegg har studentene tilsynelatende for lave krav til arbeidsgiveren. Norsk ungdom, som ofte blir beskyldt for å være for rettighetsfokuserte overfor det offentlige, aksepterer tydeligvis at privat sektor bryter arbeidsmiljøloven. Dersom halvparten av energien studentene bruker på å trygle Lånekassen om mer penger ble brukt på å kreve ryddige og ordnede forhold på arbeidsplassen, ville det ikke vært mulig for så mange utesteder å operere på kanten av loven.

De yngste studentene har akkurat blitt gamle nok til ikke lenger å bli stoppet i døra på utestedene, og krymper seg kanskje fortsatt idet de går forbi dørvaktene. Disse er vant til å bli utelukket fra utelivet på bakgrunn av alder, og tør kanskje ikke fremme krav overfor arbeidsgiver fordi de er takknemlige for endelig å få være med på leken. Det er heller ikke vanskelig å utnytte personer som tenker at en stilling med den eksotiske tittelen «barista» må være kremjobben, lønn eller ikke.

Det er på tide at studenter med deltidsjobb i utelivsbransjen begynner å ta ansvar for egne arbeidsforhold. Det er ingen tvil om at Trondheims utesteder er avhengige av studentenes arbeidskraft, og når ikke arbeidsgiverne klarer å følge norsk lov, må arbeidstakerne selv ta affære. Dersom mange nok er klare på at de krever kontrakt, tariffestet lønn og ordnede forhold, burde det være mulig å få presset det gjennom. Dette er en rett norske arbeidstakere har opparbeidet seg på bakgrunn av prinsipper om menneskeverd og rettferdighet, og deltidsarbeidende studenter burde ikke være noe unntak.