En helt vanlig fredag

Hver fredag i over to år har landsbyen Nabi Saleh, i det FN refererer til som «de okkuperte palestinske områdene», arrangert demonstrasjoner mot den israelske bosettningsvirksomheten i sitt nærområde. Hver fredag blir demonstrantene møtt av tåregass, plastkuler, arrestasjoner eller en høytrykkspyler med kjemisk skittvann som svar på at de uttrykker sine meninger om at stadig mer av deres land blir konfiskert av israelske myndigheter, og at nærværet av den israelske okkupasjonen gjør livet vanskelig.

Den lille landsbyen på rundt 550 mennesker startet sine demonstrasjoner da den israelske bosettingen Hallamish tok landsbyens brønn og var en av de første landsbyene i de palestinske områdene som startet motstand i form av demonstrasjoner mot bosettingsvirksomheten. Landsbyens innbyggere håper nå at bred mediedekning av volden som utøves av den israelske hæren vil være med på å mobilisere verdenssamfunnet, slik at det endelig skal settes det presset på Israel som trengs for å få slutt på over 44 år med okkupasjon og ulovlige bosettinger på vestbredden.

Ulovlig Ekspansjon

Antall palestinere på den okkuperte Vestbredden er 2,6 millioner. Etter Seksdagerskrigen i 1967, da Israel tok kontroll over disse områdene som før var kontrollert av Jordan, ble det påbegynt med bosettingsbygging, og i dag er det rundt en halv million israelere som bor, ulovlig ifølge internasjonal lov, i 150 bosettinger og 100 utposter på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Dette betyr at rundt hver femte person som bor på Vestbredden, er en ulovlig israelsk nybygger. Plassert strategisk på høyder utover hele Vestbredden, er det heller et unntak å ikke se en settlement når en reiser rundt i de palestinske områdene, noe som er med på å daglig minne palestinerne på hvem som egentlig styrer på Vestbredden.

Diskriminerende styre

Vold fra settlere mot palestinere forekommer ofte, og har en økende tendens i forhold til tidligere år. I 2011 ble tre palestinere drept og 125 skadet av israelske settlere. I tillegg har ca 10000 oliventrær blitt skadet eller ødelagt av settlere, noe som går hardt utover levebrødet for hundrevis av familier på Vestbredden. Inne på Vestbredden operer Israel med to ulike domstoler. En er for de israelske statsborgerne i bosettningene, som forholder seg til en sivil domstol på linje med alle israelere som bor inne i selve Israel, mens palestinerne dømmes etter en israelsk militærdomstol, som blant annet kan fengsle enhver palestinere i opptil seks måneder uten å oppgi noen grunn for fengslingen og uten rettssak. Systemet fører til at palestinere fratas mange av sine rettigheter, som bevegelsesfrihet og eiendomsrett, og det skapes store utfordringer i deres dagligliv. Dette er et institusjonalisert diskriminerende styre, der en befolkning som i generasjoner har bodd i områdene undertrykkes til fordel for en gruppe ulovlig bosatte israelske statsborgere. Bosetterne er en gruppe mennesker som Israels regjering gir store økonomiske fordeler for å være en del av en pågående okkupasjon av et område som FN har definert som okkupert av Israel, helt siden israelske styrker tok over kontrollen etter krigen i 1967.

Ingen enkelhet

Israel-Palestina konflikten er ingen enkelt konflikt. Det er mange vanskelige problemstillinger som skal løses, og det må forventes at begge sider må inngå kompromisser for at en varig fred skal inngås mellom israelerne og palestinerne. Dette er likevel ingen unnskyldning for at Israel skal kunne trosse internasjonal lov ved å fortsette å flytte sin sivilbefolkningen inn på okkupert område, bryte menneskerettigheter og aktivt hindre skapelsen av en palestinsk stat, ved å endre det som kalles «fakta på bakken», hvordan situasjonen er på bakkenivå med tanke på utbygging og demografi, inne på de palestinske områdene. At den israelske regjeringen kan fortsette sin bosettingspolitikk muliggjøres blant annet av støtte fra vestlige land, spesielt USA, men også mektige europeiske stater, som gir en politisk og økonomisk støtte Israel er helt avhengig av for å kunne opprettholde okkupasjonen av de palestinske områdene. Dette er land Norge har nære relasjoner til, og gjennom å øke og spre kunnskap om hva som skjer i Israel og i de palestinske områdene har vi muligheten til å skape holdningsendringer både i Norge og utlandet, som kan spille en avgjørende rolle for en bedre fremtiden for palestinere og israelere. Dette må gjøres for at mennesker i landsbyer som Nabi Saleh skal få kunne leve sine liv uten å bli kontinuerlig undertrykt av en okkupasjon som til nå har vart i over fire ganger så lang tid som den tyske okkupasjonen av Norge under annen verdenskrig.

Marius Hald, NTNU-student på utveksling