Mer kompetanse, mindre negativitet

Tekst: Herman Ekle Lund, Linn Blumenthal

KRONIKKFORFATTER: HERMAN EKLE LUND

Eksisterer det utfordringer knyttet til storkonsertarrangering i Trondheim? Defintivt. Når det gjelder satsing på nye monsterarenaer, ønsker jeg at kompetanseutvikling i arrangørleddet vektlegges i like stor grad som selve utformingen, helst før arenaene er klare til bruk. Ytterst få mennesker har daglig virke knyttet til konsertarrangering i Trondheim. Kompetansen i flere grener begrenser seg til én eller et fåtall virkelig dyktige folk. Prioriteres ikke utvikling av bransjen lokalt, vil vi fort stå uten personer til å drifte viktige funksjoner både på planlagte storarenaer og de mindre scenene.

Hodeløse forsøk

Uten bookingfolk med nettverk til å hente de største artistene, markedsførere til å trigge konsertlysten hos trønderne og produsenter som klarer å lappe sammen enorme arrangementer, hjelper det ikke med stor publikumskapasitet og risikovillig kapital. Da blir det hodeløst å forsøke å gjennomføre slike arrangementer.

Kompetansebyggingen starter ved utdanningsinstitusjonene og de allerede eksisterende klubbscenene. Per dags dato har Trondheim ingen læresteder som tilbyr utdanning direkte rettet mot den ikke-utøvende musikkbransjen. Jeg vil konkret oppfordre BI til å hente programmet «Kultur og ledelse» også til Trondheim, og andre læresteder til å sette opp lignende studietilbud.

Det er ved dagens etablerte scener nye konsertarrangører blir født. Først suger de til seg inspirasjon og kunnskap ved arbeid på frivillig basis og «bakkenivå», helst ved å prøve seg på så mange ledd som mulig, så jobber de seg oppover til større ansvarsposter.

Trenger sultne arvtakere

Selskapet Bergen Live, som de siste årene har vært i front med monsterkonserter i vestlandshovedstaden, holdt på med klubbarrangering i nærmere ti år før de beveget seg mot arenaproduksjoner. Skal noen gjøre storkonserter i Trondheim, må arrangørene hentes fra eksisterende scener som for eksempel Byscenen, Samfundet og Blæst. Vi som jobber med å sette opp klubbkonserter flere ganger i uka, samt festivaler fra tid til annen, kjenner til utfordringene og verktøyene som er knyttet til publikumsvekst og etablering. Vi har erfaring med hvilke typer artister som tradisjonelt slår an, hvilke målgrupper disse treffer og når timingen er riktig. Ressursene er imidlertid knappe, og kun ved en aktiv satsing på kompetanseutvikling i dette segmentet vil man sikre at det står nye, sultne personer klare til å overta roret den dagen tradisjonsbærerne takker av.

Sprengt kapasitet

I forrige utgave av Under Dusken spør Torunn Otnes i sin kommentar om en storarena er nødvendig. Svaret er ja. For å få besøk av de aller største artistene er det ingen vei utenom. Utbygging av eksisterende lokaler, slik journalisten foreslår, er svært dyrt og i de fleste tilfeller praktisk umulig. Det er grenser for hvor langt publikumskapasiteten i Storsalen kan strekkes før det faktisk ikke er plass til flere, og naborestaurantene til Blæst ville nok heller ikke blitt særlig glade dersom vi slo hull i deres vegger for å få plass til flere tilskuere.

For at vi skal få å oppleve de aller største artistene i Trondheim, etterlyser jeg større entusiasme lokalt bak de våte drømmene om storkonserter. Både Torunn Otnes' kommentar og Ole Jacob Hoels beslektede kronikk i Adresseavisen vitner om en by som ofte er mer glad i å «pisse på seg selv» enn å bygge opp under nye, spennende initiativer.

Vil lokke tusenvis

Når UKA og Pstereo i høst til sammen vil ha klart å begeistre nærmere 100 000 mennesker med så vel superkommersielle konserter som langt smalere publikumsopplevelser, er i hvert fall ikke jeg i tvil om at Trondheim trenger en storarena. Jeg er ikke i tvil om at et titalls tusen av oss musikkelskere skal la oss lure ut på fest sammen med Metallica, Rolling Stones, Eminem eller Adele i et av byens nye kulturknutepunkt – opptil flere ganger i året.

Herman Ekle Lund