Når dårlig nytt gir handling
Skaper ikke dagens nyheter samme engasjement hos studenter som for 50 år siden, spør Annette Remme.
Tekst: Anette Remme, Leder for SAIH, Linn Blumenthal
For 50 år siden kom nyhetene for fullt om apartheidregimets grusomme styre. Flere studenter i Norge ble så forbannet og engasjerte at de ville gjøre noe. De ville vise solidaritet og endre systemet ved hjelp av sin egen organisasjon. I dag jobber studenter fortsatt for å endre verden, men skaper dagens nyheter samme engasjement?
Store omveltninger preget den internasjonale arenaen i 1961. Studenter og akademikere ble viktige aktører i de norske bevegelsene som oppstod som følge av den kalde krigen og frigjøringskampene i koloniene, med høyrøstede stemmer og brennende engasjement. SAIH ble opprettet som en del av Norsk Studentsambands anti-apartheidengasjement. Siden har SAIH bevart det meste av ånden fra 1961, gjennom en kombinasjon av utdanningsbistand, opplysningsvirksomhet og betydelig innslag av politisk solidaritetsarbeid. I fjor donerte 140 000 studenter «SAIH-tiere», som et tillegg på semesteravgiften, til dette arbeidet.
Internasjonalt er studenter og akademikeres kritiske stemme avgjørende dersom globale strukturer skal kunne endres. Slik er vår solidaritetsbevegelse viktig for global utvikling. Nasjonalt spiller utdanning en avgjørende rolle for våre muligheter til å delta i utviklingen av vårt eget samfunn. Støtte til studenter som kjemper for frigjøring og demokrati har vært, og fortsetter å være noe av det viktigste i SAIHs prosjekter. I dag har vi blant annet fokus på kampen for unge kvinner, urfolk og seksuelle rettigheter gjennom tett samarbeid med partnerorganisasjoner i Sør.
I 2011 ser verden ganske annerledes ut enn i 1961, og nye behov har vokst frem. I globaliseringens tidsalder er gamle skillelinjer mellom øst og vest visket ut. Alle kolonier, med unntak av Vest-Sahara, er uavhengige og i Sør-Afrika er rasepolitikken fjernet til fordel for verdens mest inkluderende grunnlov.
Det eksisterer allikevel fortsatt mange former for urettferdighet. Gapet i velstand og levestandard er større enn noensinne. Dårlige nyheter flommer hyppig mot oss fra fattige deler av verden. Da er det viktig at vi ikke lar apatien ta overhånd, men at vi isteden forblir engasjerte og nysjerrige som for 50 år siden. Bare på denne måten kan vi som studenter fungere som endringsaktører i verden.
