Når endene ikke møtes

KOMMENTAR

Cecilie Lind Hånes
Nyhetsjournalist i Under Dusken

Dette er en kommentar til saken Millionunderskudd for Quak

Vi har sett det før. Quak er ikke den eneste festivalen som har gått med underskudd og fått fastslått manglende økonomisk styring når oppgjøret skal tas. Sist sommer var det Quart-festivalen som for gikk dukken, og Storås fulgte i samme båt. Arrangørene beregnet også her et for stort billettsalg i forhold til hva som faktisk ble solgt rett før og under arrangementene. Etterpå ble de sittende med skjegget i postkassa og kreditorer pesende i nakken. Det har nærmest blitt et fenomen.

Det at noen av de store norske festivalene har blitt slått konkurs, vil ikke si at det er greit at studentfestivalen til Quak går i samme sporet. Quak har sviktet i flere ledd. For det første har de ikke hatt et realistisk budsjett, og manglet ordentlig regnskapsførsel. En del av jobben når man skal lage festival er jo også å sjekke markedet. I år arrangeres UKA, hvor store artister var ventet. Hvis man arrangerre en festival uten å tenke på at mange studenter kanskje «sparer lommeboka» til UKA, tenker man for kortsiktig.

Quak-styret unnlatt å drive god økonomistyring og følge god regnskapsskikk. De har unnlatt å inkludere Studentparlamentet i saker de burde kontaktet dem i. Studentparlamentet har imidlertid også sviktet, fordi de som eiere underveis i prosessen ikke har banket på døren til Quak- kontoret og spurt hvor landet ligger.

Quak og Studentparlamentet må rydde opp. Det er leit at fadderuka og festivalen går i underskudd – at de som har hatt ansvar for økonomien ved arrangementet også er studenter, og ikke har gjort jobben sin. Men det er enda mer leit at det går utover kulturtilbudet til de nye studentene som forhåpentligvis skal delta på fadderuke ved HiST neste år. Det store underskuddet kan gå på bekostning av ikke bare én fadderuke, men flere framtidige Quak-arrangementer.

Nå kan utfallet bli at Studentparlamentet blir slått konkurs. Studentparlamentet er studentenes øverste organ ved HiST, og sørger for at deres interesser blir ivaretatt både faglig og sosialt. Dersom HiST-studentenes mest muskuløse vaktbikkje får færre tenner å bite med, er det studentene som må lide for det.

På Quaks nettsider står det skrevet svart på hvitt: «får endene til å møtes». Her er det snakk om ender fra fugleverdenen. La oss håpe at de voksne andungene i framtidige Quak-festivaler overfører slagordet sitt til økonomien.