Vannflaskene for en bedre helse

– Før jeg kjøpte den, skjønte jeg ikke hva som var vitsen med en sånn flaske. Nå er den alltid med meg.

Marianne Finnset Heiene er lektorstudent i tysk og en stor tilhenger av flaskene som har blitt mer og mer populære de siste månedene.

Flaskene er store, fargerike og holder deg i nakkeskinnet. Med motiverende ord og en oversikt over hvor mye du skal ha drukket innen ulike klokkeslett i løpet av dagen, så finnes det ikke lenger noen unnskyldning for å glemme å drikke din daglige dose med vann. Spørsmålet er om flaskene faktisk får oss til å drikke mer vann, og er det noe vi trenger?

Litt latskap

Det var i sommer Heiene ble introdusert for slike flasker. Hun jobbet som omviser, og lange dager med lite mulighet til å fylle på vannflasken gjorde at hun fikk tips fra en kollega om å kjøpe en slik flaske.

– Jeg så hvordan det hadde hjulpet kollegaen min og tenkte at jeg skulle prøve. Jeg hadde plutselig et behov for den, og det hjalp veldig.

Heiene er ikke alene om å være fornøyd med sin nye flaske. I kantinen på Kalvskinnet finnes det flere som har hivd seg på trenden. Bioingeniørstudenten Synne Svensson har selv kjøpt en termoflaske som rommer nærmere én liter.

– Det var en venninne som hadde en. Hun sa det var praktisk at den var så stor. En dag sendte hun melding om at den var på salg, så da bare kjøpte jeg den, forteller Svensson.

Hun mener at den er praktisk med hank og et stort volum, da man slipper å fylle på så ofte.

– Jeg drikker mer, noe som kommer av litt latskap. Er det bare plass til en halvliter, så drikker jeg mindre siden.

Påvirket, men virker det?

Det er ikke bare på Kalvskinnet flaskene kryr. Overalt på sosiale medierkan man se folk drikke av sine nye flasker. Glem den slanke termoflasken eller den gode, gamle Camelbak-en; nå er det motivasjonsflasker som gjelder.

– Vi lar oss alle påvirke av tilbud og trender. Selv har jeg to vannflasker, begge av typen som holder vannet kaldt, sier Linda Ernstsen.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. Ernstsen kan selv røpe at hun har gått til innkjøp av nye vannflasker etter å ha blitt påvirket av dem rundt henne, til tross for at hun er usikker på hvorvidt det virker inn på hvor mye hun drikker.

– Jeg tror faktisk jeg drikker noe mer vann i løpet av en dag nå enn før. Jeg drikker i alle fall kaldere vann, og jeg bruker ikke glass eller kopper som må tilbake i oppvaskmaskinen. Det er da i det minste noe.

Masterstudentene Maja Auglend og Ola Lydersen i henholdsvis statsvitenskap og samfunnsøkonomi har begge lagt merke til flaskene som nå har inntatt biblioteker og lesesaler, men har ikke gått til anskaffelse av dem selv.

– Jeg har sett at ernæringpåvirkeren Voe (Emilie Nereng) har blitt ambassadør for flaskene, og det dukker opp reklame for dem på Instagram hele tiden. Den promoteringen kan jo være en grunn til at det har blitt så populært, sier Auglend.

De forteller at til tross for at de har sett de nye flaskene florere rundt på sosiale medier og blant studenter, så har de ikke kjent på behovet til å kjøpe produktet selv.

– Jeg har en flaske som fungerer helt fint og klarer fint å drikke vann fra en vanlig vannflaske. Jeg trenger ikke noen oppfordrende ord for å drikke vann, sier Auglend og smiler.

LES OGSÅ:  Derfor er det lite plastsøppel på campus

Trenger vi mer vann?

Argumentet mange bruker når de skal forsvare sitt nye innkjøp, er at det gjør at man drikker mer vann. Man unngår å få vondt i hodet, mental uklarhet og sløvhet. Alle symptomer på dehydrering. Spørsmålet er om dette egentlig er et problem. Skal vi tro Auglend og Lydersen, er svaret klart.

– Ja, helt garantert. Jeg tror det er mange som kan kjenne på at man drikker altfor lite, sier Lydersen, før Auglend legger til:

– Når man er tørst, er det jo egentlig for sent også. Man skal jo drikke sånn at man ikke blir tørst, og følger man flasken, skal man klare å unngå det.

Førsteamanuensis Ernstsen får det samme spørsmålet, og hun sier seg noe enig, men mener at svaret er litt mer komplisert enn som så. Hun forteller at anbefalingene handler om væskebehov og ikke vannbehov, men at hos de fleste blir nærmere 80 prosent av væskebehovet dekket gjennom drikke. Resten dekkes gjennom kostholdet vårt.

– Noen typer drikke som ikke er vann, vil i tillegg tilføre næring og mineraler som vi kan ha bruk for. Det er derfor ikke hensiktsmessig at all væske som tilføres kroppen, skal være vann.

Hun legger til at det nok er et større problem at mange drikker for mye brus, enn at de drikker for lite vann. Samtidig finnes det også baksider ved å drikke mye vann. Ved et økt vannopptak øker også behovet for salter i kroppen.

– Væskebalansen er avhengig av at saltinnholdet i blodet holder seg noenlunde konstant. Personer som inntar store mengder væske, vil risikere at saltnivået blir for lavt, og det er slett ikke bra for det indre maskineriet vårt. Hun forteller likevel at det er positivt at man har en flaske som gjør at man har tilgang på vann stort sett hele dagen.

– Kroppen kan ikke lagre vann slik kroppen lagrer næring fra det vi spiser. Det beste er derfor påfyll gjennom dagen for å erstatte væsketap fra lunger, hud, urin og avføring, forteller Ernstsen.

Ernstsen forteller at mengden væske man trenger, avhenger av kroppsstørrelse, forbrenning, miljøet man oppholder seg, aktivitetsnivået og maten man spiser. Hun sier at en tommelfingerregel er at væskebehovet for en voksen beregnes gjennom å gange kroppsvekten i kilo med 30 milliliter. Mange vil da ha et væskebehov på rundt to liter.

Én kilo ekstra i sekken

For Heiene, som har brukt sin nye flaske flittig siden jobben i sommer, vil flasken hennes stort sett fylle hele hennes daglige vannbehov. Med sine nærmere to liter er den blant de største flaskene på markedet.

– På siden står det tidspunkt som forteller deg hvor mye du skal ha drukket i løpet av dagen. Er den i sekken, skjer det at jeg glemmer at den eksisterer, selv om den er gigantisk, sier Heiene.

Hun ser ned på flasken for status på hvordan hun ligger an i dag.

– Sånn som nå. Nja, jeg er ganske på tiden.

Likevel gjør ikke disse flaskene det bare enklere for deg. Med sine to liter vil en full flaske veie opp til to kilo, men upraktisk vil ikke Heiene kalle den.

– Når jeg drikker av vannet, blir den jo lettere, og den får plass i sekken sammen med alt annet jeg trenger i løpet av dagen. Den er tung, men ikke så tung som man kanskje tenker seg.

Svensson er enig med Heiene og forteller at det kommer helt an på i hvilke situasjoner man bruker flasken.

– I visse situasjoner er det upraktisk, men flasken er veldig praktisk på skolen og på jobb, som er stedene der jeg bruker den. Den er ikke noe jeg drar med meg på tur, forteller hun.

LES OGSÅ:  Et fellesskap bygges i Elgeseter park

«Du klarer dette!»

Det er ikke bare størrelsen på flaskene som har fått oppmerksomhet, men også de oppfordrende ordene som er trykket på mange av motivasjonsflaskene. Adrian Limstrand er lektorstudent i engelsk og tysk og er selv litt skeptisk til disse sitatene.

– Jeg har hatt lyst på en slik flaske selv, men synes noen av flaskene kan ha tekst på som er litt klein. Men det er jo sikkert motiverende for noen også, sier Limstrand.

For med ord som «Husk målsetningen din», «Hold fokus» og «Dette går unna» vil flasken gi deg oppmuntrende ord på veien til en tom drikkeflaske. Kanskje motiverende for noen, men for Heiene var det noe hun bevisst styrte unna når hun skulle kjøpe sin flaske.

– Jeg gikk for å ha så lite motivasjonstekst som mulig. Jeg så at det var mange som hadde sitater som «Du klarer dette!» og «Du er en prinsesse». Det var virkelig ikke noe for meg. Jeg ville bare ha tidspunkt for når jeg skulle drikke i løpet av dagen.

Masterstudentene Auglend og Lydersen er enige om at disse ordene heller ikke er noe for dem, men de kan se de positive sidene ved det.

– Det er jo en positiv greie. Hvis det er en måte å få folk til å drikke vann på, så er det jo bra. Det gir folk en liten belønning, om så en veldig liten, sier Lydersen.

Funker det?

Heiene er glad for at hun kjøpte det hun ser på som en liten investering for sin egen helse. Etter å ha brukt den i noen måneder, merker hun selv en forskjell.

– Hvis jeg ikke drikker nok vann, gjenkjenner jeg ikke følelsen av tørst, så jeg kan glemme å drikke. Før hadde jeg nok mer vondt i hodet, og jeg merker at det har hjulpet på energinivået.

Når Ernstsen skal prøve å oppsummere hva hun synes om disse drikkeflaskene, sier hun at det er todelt. Sett med bærekraftsbriller mener hun at det er positivt at man drikker vanlig vann fra kran og dermed sparer ressurser som går gjennom forbruk av kopper, glass eller plastflasker i kantinen. Om det har noen positive helsemessige sider, er hun mer usikker på.

– Befolkningen var jo ikke alvorlig dehydrerte før de flaskene kom på markedet, og det handler mye om kommersielle interesser. Og så er det store spørsmålet om de som har slike flasker virkelig drikker opp vannet de fyller flaskene sine med.

LES OGSÅ:  I år skal jeg være flink