Alt på Stellan
Stellan Skarsgårds sexpartnere økte proporsjonalt med antall rolletilbud.
Mannen som regnes som en av Skandinavias fremste skuerspillere trenger ingen introduksjon. Med pilsen i hånda forteller han om tiden da han gikk fra diplomatdrømmen til å fokusere helt og holdent på skuespillerkarrieren.
– Livet mitt endret seg egentlig ikke noe særlig, men det ble mer knulling!
Samtidig som antallet sexpartnere økte, ble Stellan et kjent ansikt over hele Sverige, noe som også betydde et betydelig økt antall rolletilbud. Drøye 40 år senere mener han likevel at han ikke har tatt noe yrkesvalg enda.
– Jeg trives veldig godt som skuespiller. Det tror jeg alle må gjøre dersom de skal jobbe med det samme over lenger tid. Det handler bare om å være kreativ.
Rebelsk attitude
Ordene fosser ut når han videre besvarer spørsmålet om hvordan han havnet i Amerika.
Skarsgård smiler, og etter blikket å bedømme virker det som at han er litt stolt av de rebelske holdningene han hadde som ung. I 1990 fikk han likevel sin første rolle i en Hollywood-produksjon.
– Jeg skulle være med i et par scener i filmen The Hunt For Red October . Aldri før hadde jeg blitt så godt betalt for så lite arbeid.
Han beskriver mentaliteten til de amerikanske filmskaperne som hårreisende, og imiterer på perfekt engelsk.
– We need that guy! He's perfect for this part!
Stellan rister på hode.
– De kunne plukket opp en hvem-som-helst fra gata som kunne gjort den rollen.
Veteranen Skarsgård
Etter den tid har Stellan vært med i titalls Hollywood-produksjoner, men svensken har likevel vendt tilbake til Skandinavia for å lage film.
Han forteller at de store pengene som regjerer i Hollywood ofte involverer en heftig kommersialisering av produktet. Eksempelvis ved at produsentene innskriver elementer av en sjanger som er i vinden.
Etter lang tid i bransjen er regissører også noe Stellan har en bestemt mening om.
– Filmskapere er som regel veldig rare mennesker. Store barn som fortsatt leker med legoklosser.
Han mener at noen filmskapere ikke greier å frigjøre seg fra sin egen fantasiverden og dermed glemmer å gjøre menneskene foran kamera levende.
– Når man som skuespiller automatiserer en bevegelse ender man opp som en maskin, ikke som et menneske.
Tenkepause
To av Skarsgårds seneste roller omfavner superheltfenomenet. I filmene The Avenger og Thor spiller han professor Erik Selvig.
– Grunnen til at jeg ble med i Thor var at Kenneth Brannagh skulle regissere. Manuset i seg selv var ganske middelmådig.
Han forteller noe skuffet at hans karakter i filmen ikke er eier av noen superkrefter.
– Dersom du faktisk kunne vært en superhelt, hvilke superkrefter kunne du tenkt deg?
Stellan, som har svart kjapt og lenge på alle spørsmålene, blir brått stille og lukker øynene for å tenke. Etter drøye fem sekunder åpner han dem igjen.
– Evnen til å kunne forstå mennesker, sier han alvorlig.
