Antydning til kjærlighet

Gjennom tolv digitale kollasjer i svart/hvitt, viser Maja Nilsen resultatet av samspillet mellom store rom, elementer og gjenstander.

Kollasjene i utstillingen er inspirert av Zoo, or letters about love, skrevet av Viktor Schklovksy. Boken er skrevet som kjærlighetsbrev mellom to tidligere elskere, der mannen får skrive til kvinnen han fortsatt elsker – på den betingelsen at kjærligheten aldri nevnes direkte. Mannens observasjoner av kunst, litteratur og det russiske samfunnet, blir derfor metaforer for hans kjærlighet. På samme måte ustråler Maja Nilsens bilder følelser som forteller om lengselen etter kjærligheten.

Mange av bildene tar for seg åpne terreng, vide horisonter og stor himmel. Et av bildene viser en naken kvinne, i en lenestol i et tørt og uhåndterlig ørkenlandskap. Nedenfor stolen ser vi en rekke blomsterpotter som nærmest svever over bakken, tydelig ute av stand til å trenge gjennom jorda og nå frem til hverandre.

Nilsens bilder viser oss ingen ansikter, kun tilslørte eller gjemte trekk av menneskeliv. Slik blir man som betrakter nysgjerrig på hva ansiktene kunne ha tilført bildene. Skikkelsene opphører å være menneskelige, og får samme funksjon som de andre elementene i Nilsens bilder. De blir figurer og bærere av symboler.

Elementenes brudd med omgivelsene, er fellesnevneren for utstillingen. Vi får se flere orgel som omkranser en demning, fossefall som stryker ut av gamle blokker i Berlin, og føtter som henger fra toppen av et sceneteppe.

Det er ikke vanskelig å se at bildene refererer til følelsene som ofte omgir kjærligheten. Følelser som anstrengelse, håpløshet og utilgjengelighet er tydelige i Nilsens bilder. Jeg skulle ønske at selve kollasjene var større, for at man lettere kunne skimte detaljer og elementer av bildene, for mange av dem forsvinner i det store rommet. Til tross for sin beskjedne størrelse gir bildene meg likevel en følelse av både nysgjerrighet og melankoli, og man lar seg fascinere av hvor mye som kan sies om kjærligheten, uten å ha lov til å nevne den.

Unaturlige elementer i realistiske omgivelser, gir en spennende ramme for antydningen av følelser.