Avdankede 60-åringer og barnslig oppførsel

KOSMORAMA

AVALON - REGI: AXEL PETERSÉN - FASAD

La oss få det helt klart, i år har Kosmorama et fullspekket program. Det virker som om årets festivalarrangører har lagt ned mye tid i planleggingen av hvilke filmer de skal vise. Anmelder har valgt ut Avalon som startskudd for en uke med mye film og popcorn på programmet. Regissør, Axel Petersén har bevist sitt talent en rekke ganger. Med filmene Cornelis (2010) og Numerologen (2007) har han skaffet seg et godt rykte innenlands så vel som utenlands. Avalon setter nok en stjerne i boka til anmelder.

Vi befinner oss i kystbyen Båstad i Sverige. Her stifter vi raskt et bekjentskap med hovedpersonen Janne. Han er en utelivsmanager og skal snart arrangere åpningsfest for utestedet Avalon.

Det finnes mye å si om denne spennende karakteren. Janne er en avdanket 60-åring som ikke vil gi slipp på ungdomstiden. Utviklingen til hovedpersonen er både gripende, kompleks og interessant. Han beviser gjentatte ganger at han ikke vil gi slipp på barndommen og ta konsekvensene avsine handlinger. Gjennom store deler av filmen får vi assosiasjoner til en hvilken som helst guttedrøm om fri fra foreldre og ansvar. Janne kan sammenlignes med en voksen Emil fra Lønneberget der faren for lengst er død, slik at han ikke kan sendes i snekkerbua. Valgene Janne tar fører han videre inn i klisteret og vi blir stadig mer ukomfortable under filmens gang.

Det regissør Petersén har gjort for å inkludere tilskueren er interessant. Han skaper en slags distanse til filmen, noe som gjør at vi bare føler karakterene blir mer hjelpesløse, uten å utvikle noe som helst forhold til dem. Vi er medlemmer av en kald atmosfære gjennom hele filmen, og det er virkemidlene som står for dette. Hva som ellers ville vært en allminnelig American Pie-film blir gjort om til en slags dødsmarsj mot et ideal hovedkarakteren aldri klarer å oppnå.

Vi blir tidlig introdusert for en ulykke som skaper spenning. Denne bruken av spenningsmomenter er innovativ, ikke minst med tanke på hvordan vanlige popcorn-filmer gjør det. Slike filmer har en tendens til å være forutsigbare når det gjelder spenningskurven. Her er man imidlertid aldri sikker på hva som befinner seg rundt neste hjørne. Man sitter stadig og venter på at Janne skal gjøre det rette, men det gjør han ikke. Han er en sinnsforvirret, gammel drittunge som ikke har begrep om hva ordet ansvar innebefatter, og jeg liker det.

Avalon klarer på sine korte 79 minutter å gripe tilskueren og kaste han fra seg like fort. Filmen handler om intriger, ansvar og menn som glemte å vokse opp. Det er en god film med assosiasjoner til drømmen vi selv aldri fikk leve fullt ut. Skal du på Kosmorama? Har du filmliste? Glem for guds skyld ikke å krysse av denne velkomponerte pubertetsorgien.