Begeistret Berntzen
Julian Berntzen er mildt sagt takknemlig for at han får lov til å synge i Nidarosdomen torsdag. Han håper Trondheims studenter kjenner sin besøkelsestid.
– Det er helt fantastisk. Det blir jo ikke bedre.
Når vi møter Julian Berntzen i Nidarosdomen er han i full gang med forberedelsene til torsdagens konsert, hvor han skal akkompagneres av Studentersamfundets symfoniorkester. Han er utvilsomt fornøyd med konsertlokalet, men relativt behersket til tross for den åpenbare entusiasmen.
– Det er jo helt magisk, og absolutt en stor ære å få spille her. I tillegg er det jo fantastisk akustikk, sier han og ser beundrende opp i taket.
Overskuddet av konsertinntektene skal gå til CARE, hjelpeorganisasjonen som også er mål for årets TV-aksjon. Berntzen bemerker at det er godt å vite at inntektene skal gå til en god sak, men ganske snart vrir han samtalen tilbake på den staselige kirken, tydelig fascinert. Ordet «fantastisk» gjentas til det kjedsommelige.
– En by med sjarme og sjel
– Veldig sjarmerende. Og så kommer vi jo til å ha både symfoniorkester og band. Jeg har spilt med orkester én gang før, med Bergen Symfoniorkester, noe som var utrolig spennende. Hvis noen spiller feil, er det jo 100 mot 1.
Han sier at han gjerne skulle ha blitt lenger i Trondheim, og sammenligner byen med hjembyen Bergen.
– Det er en by med sjarme og masse sjel. Forrige gang jeg var her var da jeg spilte på Samfundet i 2004. Studentene er kjempebra publikum.
Berntzen har mange baller i lufta. For tiden jobber han med sin fjerde soloplate, og dessuten reiser han rundt og spiller med Sigvart Dagsland og Jan Eggum. Men nå er det UKA-konserten som opptar tiden hans. Utstyr skal rigges, lydprøver skal gjennomføres. Berntzen må tilbake til arbeidet, men tar seg tid til en siste oppfordring til studentene.
– Jeg håper at folk kjenner sin besøkelsestid, og kommer for å høre noen av sangene de hørte sist gang jeg var her, og for å støtte en god sak.
