Don't look to Norway

Herskap og tjenere – Aslak Sira Myhre – Forlaget Oktober

Gjennom de fem essayene i Herskap og tjenere tegner Aslak Sira Myhre et dystert bilde av norsk venstreside og miljøbevegelse. Han etterlyser realisme, og kommer med klar kritikk av den selvforherligelsen og dobbeltmoralismen han mener å se hos den akademiske middelklasse som, ifølge ham, utgjør venstresiden i dag.

Myhres oppgjør med de gjeldende normene i den politiske venstresiden utfordrer på mange måter leseren. Han provoserer og setter spørsmålstegn ved allment vedtatte sannheter, og det er lett å la seg rive med av retorikken. Allikevel kan kritikken synes noe ensidig. For til tross for at han synliggjør mange åpenbare problemer, undergraver han mangfoldigheten i de organisasjonene han kritiserer. De er navnløse og tilsynelatende blinde fiender.

Myhre er stadig revolusjonær kommunist, men bare fordi han ikke kan se noen andre alternativer. Gjennom avbildningen av det politiske venstre som «tilfreds i rollen som et korrektiv til det bestående», og klimaaktivister som konservative fanatikere, framstår han som en enslig stridende i kampen mot alle. Han faller dermed halvveis ned i sin egen, brede grav. «Vi» er Myhre selv og leseren, «de» er alle som nyter tilværelsen som internasjonal overklasse, og som misjonerer sine etiske idealer.

Det norske samfunnet er, etter Aslak Sira Myhres mening, degenerert og tydelig moralsk avstumpet, noe som blir litt i overkant lettvint å påstå. Når det er sagt, er det utvilsomt bra at noen som selv har vært en del av den innerste og mest radikale delen av både venstresiden og miljøbevegelsen stiller seg kritisk til noen av de virkemidlene som blir brukt, og at det politisk korrekte, i denne sammenhengen, ikke nødvendigvis er hensiktsmessig og gjennomførbart.