Eline med den fine stemmen

Eline Thorp - Knaus - 18. oktober

Den spede jenta som entrer scenen på et velfylt Knaus er bare 17 år gammel. En kan tydelig merke nervøsiteten hennes der hun sitter bak pianoet.

Lydsjekken foregår unaturlig raskt - med publikum til stede. Den kunne det med fordel vært brukt mer tid på, uten at artisten selv kan lastes for dette. Dette fører til en noe haltende start, med innslag av lyder som er intet øre forunt.

Det som raskt slo undertegnede var at band og vokalist ikke virker helt samkjørte, noe som kanskje var et resultat av den mangelfulle lydsjekken. De henter seg likevel raskt inn, selv om det faktisk kan virke som hun ville klart seg bedre uten dem.

Høydepunktet kommer nemlig når bandet går av scenen, og showet kun styres av henne selv og pianoet. Eline virker nå noe mer trygg på publikum, og forteller at hun skal synge en sang hun ikke har sunget foran folk siden februar. Sangen «Old Man» fyller salen, og hakeslepp-faktoren er høy. En sang så sår, men samtidig så behagelig, får den allerede gode stemningen til å stige opptil flere hakk. Før hun tar fatt på sangen proklamerer hun nervøsiteten med tanke på den korte lydsjekken. Det viser seg nå å ha lite å si. Hun løfter seg selv høyere enn hun nok selv hadde antatt med denne nydelige sangen. De lakkerte neglene hennes danser over tangentene som om de aldri skulle gjort annet. Tid og sted er glemt.

Elines deilige vokal bærer på sett og vis det hele, og man føler seg nesten litt slått i bakken av hvordan en så liten jente kan ha en så vakker og stor stemme. Dessverre fører det noe støyende lydbildet til at stemmen til tider faller i skyggen av bandet. Undertegnede føler seg nærmest litt snytt, vokalen burde definitivt vært viet mer og høyere lyd.

Om det er noe som feller Eline denne kvelden, er det lyden. Likevel - den kraftfulle stemmen får deg til å glemme, og heller duve med i takt med fløyelstonene som strømmer ut av pianoet hennes.