Et fornøyelig møte med Djevelen
Jesse «The Devil» Hughes er like usympatisk som han er sjarmerende.
– Jeg falt ned fra en veranda for en uke siden, mann. Men jeg har mye sminke på nå, så dere ser sikkert ikke at jeg har mye sår og blåmerker.
En selvsikker og noe desorientert Jesse Hughes slår seg ned i godstolen på Hotell Britannia. Jeg nikker og forsøker å presse fram et overbevisende smil, mens jeg spør meg selv hvordan i hel* denne mannen ser ut uten sminke.
SE BILDEGALLERIET FRA KONSERTEN HER!
Kameraderi
Da Hughes gikk på universitetet var rock´n´roll for «gypsies and thieves». Etter en konservativ oppvekst, en femårig utdannelse innen journalistikk og påfølgende praktikantstillinger, måtte det en stygg skilsmisse til før Hughes satte sine ben inn i rocke-bransjen. Og bestekompisen Josh Homme selvfølgelig.
– Josh er vel den eneste grunnen til at jeg driver med musikk egentlig.
Jesse var så langt nede etter skilsmissen at moren hans måtte ringe Josh for å trøste ham. Da Homme til slutt måtte bryte seg inn i huset til Hughes, fant han ikke mannen selv, men en låt han hadde skrevet. Josh oppmuntret Hughes til å fortsette skrivingen, som resulterte i en hel plate av låtmateriale og et karriereskifte.
– Josh er liksom «Captain of the bands». Det kommer så mye bra ut når vi samarbeider. Vi startet jo egentlig Eagles før Queens of the Stone Age, vet du.
LES OGSÅ: THE DEVIL SKAPTE HALLELUJASTEMNING
Politiske digresjoner
Jeg forsøker uten hell å følge Hughes digresjoner. Han begynner å sorterte de norske kronestykkene sine på bordet, før han tar opp en femtilapp og lukter på den.
– I love the norwegian krone. It´s fucking awesome. Who is this guy?
Så interessant det enn måtte være å lede samtalen inn på den avportretterte Peter Christen Asbjørnsen, begir jeg meg videre for å oppklare uklarheter rundt Jesse Hughes politiske engasjement.
Jeg spør meg selv hvor politisk engasjert Hughes egentlig er, idet han hevder å være republikansk høyreekstremist. Det er i grunn vanskelig, og ikke minst litt skremmende, å forstå hans bakgrunn som tidligere taleskriver for den republikanske kongressmannen Sonny Bono. Det er da ikke like overraskende at Hughes er medlem av National Rifle Association «and likes to hold his guns and liquor». Den amerikanske presidenten har han lite til overs for.
– Obama er kanskje ikke kommunist, men alle hans handlinger tilsier det motsatte. Etter han kom til makten sluttet resten av verden å ta telefonen, sier Hughes.
Rockens Michael Jackson
På spørsmål om den mye omtalte hendelsen med Axl Rose, bretter Hughes opp ermet for å vise hvordan det har merket han. Med blekk da, selvfølgelig. Da Axl Rose etter oppvarmingsnummeret til Eagles of Death Metal i 2006, spurte publikum om de likte «Pigeons of Shit Metal» og annonserte at de droppet bandet for resten av den planlagte turnéen, svarte Hugehs like godt med å tatovere det på armen.
– Jeg tror gudene av rock´n´roll sendte meg for å ødelegge Axl Rose. Han er rockens Michael Jackson. Ingen kommer til å kjøpe platene hans før han dør. Og jeg, Jesse Hughes, var så heldig at jeg fikk overbringe budskapet.
– Jeg er gode venner med både Happy Tom og Euroboy i Turboneger. Jeg var på et et par av konsertene da de turnerte med Josh og Queens of the Stone Age i USA, men da var jeg stort sett ganske rusa. Fikk ikke fikk med meg så mye egentlig.
Hughes kan fortelle at da Josh ville introdusere ham til virkelig rock, dro de på en Turboneger konsert.
– De har vært forbilder for oss hele veien.
Jesse Hughes kan også fortelle at han elsker Norge, for ikke å snakke om de norske damene og avslutter like godt med å spørre om jeg vil på konsert i kveld.
