Festival i flammer
Filmfestivalen Kosmorama har tiltrukket seg et splittet publikum. Nå har interessekonflikten resultert i en kino i brann.
Tekst: Spitdvergen
– Jeg har vent meg til at bygninger i Trondheim med jevne mellomrom forsvinner inn i flammenes gap. Men dette...
Klara Kveitestrand er en av dem som hadde gledet seg til trendshow med Jan Thomas. Det var filmfestivalen Kosmorama som skulle arrangere det – først i teltet på Torget, men da det blåste overende ble showet flyttet til Nova kino.
Nå står kinoen i brann.
Klara er sjokkert vitne.
– Dette kan ikke være noen tilfeldighet. Noen prøver å ødelegge for oss som vil kose oss i byen en lørdags formiddag. Jeg leste at isbjørnskinn var in, og har derfor kledd meg i heldekkende isbjørn for anledningen. Nå som Jan Thomas ikke får se meg føler jeg meg bare feit og dum.
Pekefinger til publikum
Hun skotter bort på noen unge voksne som står i en sirkel like ved. De roper noe som ved første ørekast kan virke uforståelig.
– Weerasethakul! Civeyrac! Porumboiu!
Påfallende mange i gjengen er kledd i hatt, uansett om de bærer dress eller t-skjorte med Darth Vader på.
– Vi har name-dropping-konkurranse! Det er om å gjøre å si navnet på så mange filmregissører som mulig, og alle må være representert med film på Kosmorama, sier Paal Shwengen-Arthurson.
Han har sett syv filmer om dagen på Kosmorama hittil i år. Av og til må han løpe ut fra en film før den er ferdig, for ikke å henge etter de andre i gruppa Vertovs Cineaster.
– Dere virker relativt uberørt av brannen?
– Det er trist det som skjer, men sånn går det når man satser på et publikum bestående av rødvinsdrikkende kvinner med strekkmerker og lilla skjerf. De tror de er på fotballkamp når de ser film! «Håhåhå, kjønnsproblematikk – det kan jeg kjenne meg igjen i!» Det er latterlig. At Nova begynte å brenne rett før Jan Thomas-showet handler om én ting: Karma, sier Shwengen-Arthurson.
– Du har et fyrtøy i baklomma. Karma?
– Jeg har ingen ting med brannen å gjøre. Fyrtøyet er til pipa mi – alt var bedre før.
Rømmer landet
Shwengen-Arthurson sier han skal reise utenlands dagen etter. Han har hørt om en festival i Litauen der de viser østeuropeiske filmer fra 1920-tallet. Kriteriet for festivalfilmene er visstnok en lengde på minst tre timer, der alt må være tatt i én tagning.
– Kosmorama blir for barnslig for meg. Like greit at Nova kino brant. Ingen skjønte om det var en kino eller et konferansesenter uansett, fnyser Shwengen-Arthurson.
