Forsvarer den kontroversielle kunsten

Forrige vår sjokkerte Anna Odell publikum og kritikere med sitt performance-kunstverk «Okänd, kvinna 2009-349702». Her iscenesatte hun et selvmordsforsøk og lot seg innlegge på psykiatrisk avdeling, alt for å sette fokus på vold i psykiatrien. Det iscenesatte forsøket på å hoppe fra en bro i Stockholm ble filmet, og blir nå vist som en kunstvideo på en rekke utstillinger. Odell ble senere dømt for for sin utagerende oppførsel ovenfor politimennene som hentet henne og avbrøt det falske selvmordsforsøket.

Kritisk til psykiatrisk behandling

Rundt 200 mennesker var til stede under debatten på Trøndelag senter for samtidskunst sist onsdag, hvor også representanter fra NTNU og Kalmar Konstmuseum var inviterte debattanter. Anna Odell åpnet med å fortelle om bakgrunnen til sitt kontroversielle kunstverk og om de mange reaksjonenene hun fikk i ettertid. Hun snakket blant annet om hvordan man som pasient blir behandlet i psykiatrien. For ti år siden ble hun selv innlagt på sykehus med psykiske problemer og selvmordstanker, dengang på alvor.

– Det snakkes om så mange av problemene i samfunnet vårt, men det blir bare med praten, det er ingen som tar tak i problemene og viser dem til offentligheten, sier Odell. Hun mener at den metoden hun brukte i gjennomføringen av kunstverket var et nødvendig onde for å sette fokus på et problem som ikke kommer ut i lyset, fordi ingen vil tro på psykiatriske pasienters historier.

Under debatten snakket også Odell om en rekke spørsmål hun enda ikke hadde fått besvart fra dem som tok hånd om henne etter det iscenesatte selvmordsforsøket.

– Jeg funderer over en rekke ting, blant annet de svarene, eller mangelen på svar jeg fikk i ettertid av innleggelsen. Når jeg har bedt om svar på hvorfor de spente meg fast i armer og ben under tvanginnleggelsen svarer de at «vi trodde hun hadde blitt overgrepet». Da lurer jeg for eksempel på om det er en passende ting å gjøre med noen som akkurat har blitt overgrepet, sa Odell under debatten.

Til Under Dusken sier den svenske kunststudenten at hun aldri hadde sett for seg at kunstverket skulle skape så store reaksjoner, men at hun likevel ikke angrer på stuntet.

– Hvis jeg hadde visst hvor mye støtte jeg fikk hos forskjellige hold er det ikke tvil om at jeg hadde gjort det igjen, men hvis jeg hadde vært klar over at det gikk så langt som til en rettsak, hadde jeg nok ikke gjort det, sier Odell.

Vil synliggjøre problemer

Kurator ved Kalmar Konstmuseum, Martin Schibli, og Hroar Klempe, førsteamanuensis i medie og kommunikasjonspsykologi ved NTNU, har ulike oppfatninger om hvordan en skal se på provokativ og utfordrende kunst.

– Kunsten og estetikken er knyttet til fantasien og derfor kan man ikke dømme kunsten med hensyn på etikk og moral, sa Hroar Klempe.

Martin Schibli trakk frem Konstfack-elev Oscar Guermoches utstilling «Vi vill åka til Moskva» som et eksempel på hvordan det kan være akseptert å provosere med kunst.

– Da utstillingen åpnet ble den oppfattet som svært provoserende, men underveis ble vi overrasket over folks reaksjoner. Folk ble værende der i timesvis, og verket ble forvandlet til et folkekjært prosjekt. Det er lett å se negativt på et kunstverk slik det blir fremstilt gjennom media, men det som er provoserende må også ha dybde, sa Martin Schibli.

Anna Odell understreket at hennes mye omtalte performance-kunstverk var en måte å få frem virkeligheten på, og at verket ikke bare var en kritikk av psykiatrien men en kritikk mot hele det svenske velferdssamfunnet.

Strengere etter GHB-kunst

Det er ikke lenge siden sist Norge hadde sin debatt om grensesprengende kunst, da Karl Edvin Endresen sjokkerte kritikere og publikum ved å dele ut GHB under studentutstillingen til Statens Kunstakademi på Stenersenmuseet. Både i Norge og i Sverige har den provoserende kunsten fått følger, og både Konstfack i Stockholm og Kunsthøgskolen i Oslo har nå strengere etiske retningslinjer.