Forvirrede rebeller

Gagaringata – Teater- Dragvoll - BareTeater - Skrevet av Gregory Burke – Regi av Kenneth Dypvik-Simonsen

Simon står på et mørkt lager med en pistol i hånda.

– Israelerne og palestinerne er privilegerte. De har noen å sikte på, sier han.

Gregory Burkes Gagaringata er en sort komedie om revolusjonære i en verden som stadig blir mer apolitisk. Sovjetunionen er forlengst oppløst, og den revolusjonære duoen Simon og Karl jobber på en fabrikk i Norge. Det er handlingens propaganda som gjelder, og de velger derfor å kidnappe en høytstående konsulent som skal vurdere framtiden til arbeidsplassen deres. Målet er å sende et budskap ved å drepe et av de utenlandske kapitalistsvina. Skuffelsen er stor da de oppdager at konsulenten ikke er noen «japaneser», men en en nordmann med sine røtter i arbeiderbevegelsen. Fienden er med ett ikke like klar.

Se bildegalleri fra stykket her.

Det er et imponerende stykke lavbudsjettsteater BareTeater presenterer. Kulissene er enkle, men det trengs ikke mer for å portrettere lagerrommet hvor handlingen finner sted. Hovedrolleinnehaver Are Wisloff fremfører Simons brytninger med både den kidnappede kapitalisten og Karl, sin mer politisk bevisste medsammensvorne, på en overbevisende måte. Deres politiske holdninger virker lite relevante. Den revolusjonære Karl er vinglete og usikker, mens den kidnappede kapitalisten er kynisk og dypt ulykkelig. Simons holdning er enklere:

– Jeg har aldri vært interessert i politikk. Jeg er interessert i vold, sier han.

Mangelen på noe enkelt og stabilt å tro på er det sentrale temaet i stykket. Kidnappingsplanene faller gradvis sammen, og troen på revolusjonen forsvinner.

For kun få generasjoner siden bodde deres foreldre i en radikal del av byen. Nå er Gagaringata bare et gatenavn som hedrer en stor kosmonaut, og ikke lenger en politisk markering.

Enkelt og effektivt om manglende holdepunkter i en forandret verden.