Geniale popandroider på feil planet

Thelma & Clyde - Klubben - 27. oktober

Klokka er alt for sent. Et publikum som ikke helt har forstått at klesstilen i 1969 ikke var dominert av neonfargede klovneparykker, ramler inn på Klubben. Stemingen er ukonsentrert og lokalet halvtomt. Lyset på scenen slås på og med paljettkledde hetter entrer bandet scenen. Til tross for entreen virker det ikke som at publikum har fått med seg at det faktisk skal spilles en konsert. Men så setter vokalist Hanne Kolstø i gang med å synge. Den underjordiske stemmen fanger oppmerksomheten til selv den fulleste klovn.

Iført rosa parykk synger og danser elektrodronningen robotdans til Trygve Tambs- Lyches smart sammensatte beats. Det går i en blanding av trip-hop, dub, rock, og kanskje litt nittitalls klubbmusikk? Uansett er det overraskende, stemningsfullt og dansbart. De låtene som er litt mer seige og dramatiske gjør heller ikke konserten dyster. Det er vanskelig å la være å bli smittet av Kolstøs energi. Hun spør om vi har det bra og det har vi. Når hun kommer syngende mot noen utvalgte i publikum, vedder jeg på at minst tre hoder ble forelska. Like bra går det ikke når publikum bes synge med på refrenget til den dype dublåten «In Between». Det fleste får bare med seg noe om «blood». Men det virker ikke som om bandet bryr seg om det fjerne publikumet og det er ganske imponerende å se at stemingen på scenen ikke daler det spor. Når vi får servert et uventet ekstranummer og en del mennesker har begynt å forlate lokalet, ville nok en del band mistet piffen. Men ikke Thelma & Clyde. Androidene har reist tilbake til vår tid for å gi oss en god konsertopplevelse. Heldige er vi som var tilstede nok til å få den med oss.

Kanskje hadde det fungert bedre å latt bandet spille på en mindre scene, men konserten var et stort publikum verdig. Jeg får lyst til å gi bookingansvarlige på UKA en smekk på labben for å ha satt dem opp til å spille så sent.