Gjennomarbeidet spetakkel
Hemningene ble som vanlig lagt igjen hjemme da Kristopher Schau, selvtitulert som «Oslos kåteste mann», gjestet Samfundet. Han gjorde mer enn opp for et noe glissent oppmøte, mener vår anmelder.
«We are Electric Eels from Japaaaan!», ljomer det fra scenen.
Oppvarmingsbandet bidro både musikalsk og humoristisk, med den særegne (og slitsomme..?) japanske humoren, enten det nå var en parodi eller ikke. Med fete gitarriff, et variert lydbilde og en intens tilstedeværelse på scenen gjennomførte de jobben som oppvarmingsband til punkt og prikke. Den beinharde musikken dundret, ikke bare i hjertet, men i samtlige kroppsdeler. Foran scenen hoppet overentusiastiske langhårede headbangere, og stemningen grenset til det religiøse allerede før hovedbandet hadde vist seg.
Publikum jublet så de fikk vondt i halsen – særlig jentene som hadde dedikert overarmene sine til bandet med Cumshots-tatoveringer. Spørsmålet er om Cumshots og Electric Eel Shock hadde byttet plass om det ikke hadde vært for Schau. Det får vi aldri vite, og problemstillingen var vel egentlig irrelevant, når en av Norges mest karismafylte menn plutselig sto foran oss på scenen og graulet så det kilte i buksa. Schau har den ultimate basstemmen, her er det nesten ikke nødvendig med lydforvregning.
Kristopher uttalte tidligere i høst til Under Dusken at han ikke egentlig liker metall, og bare spiller i The Cumshots fordi bandet er det nærmeste han kommer venner. Men faktumet er at showet han og bandet nå var i ferd med å framføre på scenen ikke kan komme fra noe annet enn hjertet. Dette var ikke tull, det var til tider både dypt og sårt. Det fikk du banket inn i skolten i takt med en Schau som imiterte at mikrofonen var en kniv som han gjentatte ganger stakk inn i hjertet. Han la allikevel ikke helt fra seg koketteriet.
LES OGSÅ: Tøff utenpå, klam inni
«Jeg er Oslos kåteste mann!», brølte han, og fortsatte: «De som tror at vi har utviklet oss siden siste album, eller gått i noen som helst ny retning tar skammelig feil». Her er jeg imidlertid uenig. Sangene er gjennomarbeidede og kombinasjonen mellom kaos og melodiøse partier er god, til forskjell fra tidligere låter, hvor du som lytter skal ha utviklet et intrikat metallfilter for å skille klinten fra hveten og få noe ut av rabalderet. Dette var til tider musikk som også kunne nytes av dødelige konsertgjengere, uten choker i halsen med fem centimeter lange nagler på.
Det var allikevel showet som gjorde at den glisne publikumsmengden ble revet med så til de grader at det føltes som de fylte Storsalen til randen. Schau fridde tradisjonen tro til en i publikum, og gjennomførte til og med et ganske vellykket «stagedive». Han er den ultimate frontfigur der han ruver et hode over de andre bandmedlemmene både i høyde og autoritet. Resten av karene i The Cumshots forsvinner, og framstår mer som bakgrunnsmusikk til den hyperaktive kjempen. Men hva gjør vel det? Vi har fått se Schau i bar overkropp vri den svette wife-beateren over kjendistrynet sitt. Var det ikke egentlig derfor vi kom?
Stor stemning, til tross for for glissent oppmøte. Publikum kunne vende fornøyde hjem, grunnet èn mann som fridde til publikum på alle måter.
