Hold deg unna Jadszereda
Der er ikke mulig å ta et eneste riktig valg. Men det gjør Katalina Varga til en film du absolutt bør se.
Peter Strickland har lagt sin regidebut til den rumenske landsbygda. Filmen begynner i det øyeblikket det blir klart for Katalina Varga, filmens hovedperson, at hemmeligheten om hennes sønn har kommet landsbyen for øre. Skammen og frykten for bygdemonsteret fører til at mannen kaster både henne og sønnen Orbán på dør.
Ikke ulikt Viggo Mortensens figur i The Road legger Katalina ut på landeveien når verden raser sammen rundt henne. Riktig nok på en mer metaforisk måte, men følelsen av undergang og post-apokalypse er sterkere til stede i de vakre grønne rumenske åsene enn i en skitten grå verden fylt av nedbrente hus. Dette underbygges av et lydbilde som skaper en voldsom tyngde som presser menneskene ned mot jorden, samt musikk som kunne vært hentet rett ut av Tarkovskys thrillere. Men det er først og fremst rollefigurene som forsikrer oss om at denne veien ikke går noen andre steder enn ut i fortapelsen.
Katalina forsikrer sin sønn om at de skal til Jadszereda for å besøke sin syke bestemor, men det blir fort klart at det er andre motiver som ligger bak valg av destinasjon. At filmen derfra begir seg inn på en mer klassisk «rape/revenge-thriller» er dristig, men filmen kommer voldsomt godt fra det. Den holder et fantastisk tempo som aldri blir unødvendig dvelende og spenningen er elektrisk. Her finnes det ingen riktige valg, ingen tilfredstillende konfrontasjoner eller enkle løsninger. Filmen bruker aktivt håndholdt kamera, noe som er med på å skape en identifikasjon med karakterenes problemer med å finne klarhet og rettferdighet i handlingene når bildet vi ser er vanskelig å gjøre mening av.
I en av filmens sentrale scener sitter Katalina i en båt sammen med to andre mennesker, som for spenningens skyld ikke skal nevnes her. Hun forteller om hvordan naturen selv og dyrene i skogen kom til henne og løftet henne opp, dekket henne med kvister og bregner og holdt henne varm og i live etter voldtekten. Dette skillet mellom en god natur som løfter menneskene opp, og menneskene som så drar seg selv ned igjen, skinner klart gjennom alle karakterenes store valg. Det eneste som kan utsettes på er at noen av disse handlingsmønstrene føles ulogiske og lite troverdige. Katalina Varga er likevel en fantastisk intens reise gjennom den rumenske landsbygda, som er vel verdt å ta.
