I skyggen av publikum

Minor Majority startet showet tirsdag kveld uten intro eller blikkontakt. De klimpret seg så på trivelig vis gjennom to sanger som til tross for publikums iver, ikke var etter forventningene.

SE BILDENE FRA KONSERTEN HER!

Etter denne rolige og ganske kjedelige starten løftet endelig vokalist Pål Angelskår blikket og kunne fortelle et takknemlig publikum at det var flott å være i Storsalen. På dette tidspunktet i konserten kunne man stille spørsmålstegn ved utsagnet, og lengte seg hjem til sofakroken.

Allsang gikk upåaktet hen

Skuffelsen var et faktum grunnet manglende kontakt med publikum. Det virket som det gikk upåaktet hen for de fem på scenen at publikum sang med av full
hals på «Dancing In The Backyard».

På sang nummer tre lot bandet melankolien spille andrefiolin, og en ny side åpenbarte seg. Etter den søvndyssende starten, gjorde det godt å få inn en litt rocka gitarsolo fra Jon Arild Stieng.

Etter hvert tok de også til seg publikums hjertlige sang og skuffelsen gjensto kun som en bismak. Det tok en tid før bandet virket å ha tatt til seg den
selvtilliten de fortjente etter den massive publikumsresponsen.

LES OGSÅ: OVERDIMENSJONERT OG UTILSTREKKELIG

Ga etter for publikums engasjement

For pubikum var storfornøyde, og selv om snakking i de litt for lange pausene motsa dette, jublet de og sang med da muligheten bød seg. «Dancing In The Backyard», «Supergirl» og «She gave me away» var publikums klare favoritter, og var en av grunnene til at stemningen tok seg drastisk opp mot slutten.

Kjærestepar holdt rundt hverandre og sang, andre gynget fra side til side i takt med sidemannen og vekslet mellom å drikke øl og å synge med. The magic touch var desverre ikke innen rekkeviddet her, men Minor Majority forblir allikevel under favoritter på Ipoden.

For alt i alt var konserten i Storsalen i fin opplevelse, fordi publikum tok igjen for det bandet ikke ga - og det hadde en smittsom effekt som Minor Majority, etter mye forsiktighet, ga etter for.