Ikke nødvendigvis kongelig konjakk
Det hjelper å gå i kjelleren når man skal hente frem den beste konjakken, skal vi tro Gunnar Hugås, kursholder fra Bache- Gabrielsen.
– Hold glasset litt på skrå, sånn ja. Lukt på kanten. Og så smaker vi litt på tungen. Aah! Da er vi i gang dere!
Lukten av brennevin sprer seg i rommet i takt med smil og fornøyde nikk. En energisk kursholder viser frem den ene flasken etter den andre foran 50 fremmøtte til UKAs konjakkurs på Strossa. Gunnar Hugås gir dem en fremføring av konjakkens historie, tradisjoner og bruksområder. Men konjakk trenger ikke nødvendigvis være for eldre herrer med penger på bok.
– Konjakk er en drikk for mennesker i alle aldre, innenfor alle kultursegmenter, og til så å si alle anledninger. Det finnes et hav av ulike konjakker, noe for enhver smak med andre ord.
Ingen konjakk til kaffen
Mens de fremmøtte jobber seg gjennom rekken av konjakkglass avliver Hugås blant annet myten om «konjakk til kaffen».
Hugås tror også at studentene vet å sette pris på en god konjakk, men mener mange begår den samme tabben ved å kjøpe en rimelig variant for å spare penger.
– De billige er ikke så bra, de er da det vi kaller for en «ung» konjakk. Jo lengre den er lagret, desto flere smaker kommer frem. Til å begynne med vil jeg anbefale en god XO som er lagret mellom 15- 20 år. De ligger på mellom 400 og 800 kroner.
- Kan imponere neste gang
Kristoffer Selboe og Kjell Inge Halten har tatt turen til Strossa for å lære mer om den brune drikken.
– Jeg drikker egentlig mer konjakk enn annen sprit. Jeg liker konjakk fordi smaken er rundere enn for eksempel whisky. Jeg har meldt meg på flere av kursene om alkohol for å lære litt om hva som egentlig er forskjellen, og hvilke merker som er gode å drikke, sier Kjell Inge.
Kvelden rundes av med en sammenligning av en ung, rimelig variant opp mot en i det øvre prissjiktet med en lagringstid på ca 50 år. Og selv en førstegangs konjakkdrikker kan etter kveldens kurs smake forskjellen, og verdsette den bedre variantens runde, sødmefulle smak.
