Intens konsertglede

Det var en tåke i teltet i Dødens dal som gradvis ble fortrengt av mennesker i feststemning på vei til Promenadekonserten. I tro studenterstil innebar «Antrekk: galla» alt fra kjole og hvitt til allværsjakker, og lukten av øl og parfyme og lesesalarmhuler la seg som et teppe over salen. Men fra første strofe av Sousas «Stars and Stripes forever» smalt ut mot forsamlingen fra en gyllen kombinasjon av Studentersamfundets symfoniorkester og Samfundets to studentersangforeninger, var alle ulikheter glemt og stemningen presset mot telttaket.

Publikumsvennlig

Filmmusikk var hovedfokuset i konserten, og temaer fra The Nightmare Before Christmas, Løvenes konge og Ringenes herre ble svært godt mottatt av publikum. Man skal være passelig følelsesløs om man ikke kjente en hånd om hjertet når de to korene sang sammen på stykkene fra Ronja røverdatter, eller når symfoniorkesteret nådde klimaks på temaet fra Supermann. Likevel hadde det vært fint med litt flere stykker utenfra filmverden, siden de nevnte stykkene sammen med musikk fra Alice i eventyrland, Harry Potter og Star Wars Episode 1 ble litt vel mange filmreferanser på rad.

Latterlig høyt nivå

Foto: Helene Mariussen, Under DuskenMen hvilken rolle spiller et litt ensformig låtvalg når prestasjonene fra samtlige som deltar er på et så høyt nivå? At det er mulig å ha et bunnsolid symfoniorkester og både et stort og kraftig mannskor og et stort og vakkert kvinnekor bestående så å si utelukkende av frivillige studenter er rett og slett fantastisk. At nevnte orkester og kor klarer å fremføre stykkene på en så vanvittig profesjonell og vakker måte er nesten ikke til å tro. Da spiller det ingen rolle at lyden i teltet av og til hørtes ut som den led under en svak digital forvrengning og at de to konferansierene ikke klarte å være stusselige nok til å være morsomme og heller ikke morsomme nok til å være morsomme.

Promenadekonserten er en storslagen oppvisning i hva unge mennesker uten betaling kan få til av ren skaper- og deltagerglede, og årets konsert gjør meg rett og slett forbanna stolt av å være student.