Ironisk tilstedeværelse

UTSTILLING / THE ARTISTS ARE PRESENT / TSSK / 7. JULI - 28. AUGUST

Lokalet var tomt for mennesker, og døren var låst, da jeg kom til Trøndelag senter for samtidskunst (TSSK) for å se utstillingen The Artists Are Present . På vinduet stod det skrevet at åpningstidene ville variere. Samtidig står det i utstillingsteksten at «I denne utstillingen (...) er kunstnerne til stede hver dag. I hele to måneder». Heller ikke dagen etter var det noen til stede da jeg kom. Jeg måtte derfor observere spor og rester etter kunstnerne gjennom vinduet.

Utstillingens fraværende kunstnere er fem nylig uteksaminerte master-studenter ved Kunstakademiet i Trondheim, Tian Miller, Tore Reisch, Charlotte Rostad, Cathrine Ruud og Kristin Tårnes. Gjennom to måneder bruker kunstnerne TSSK som sitt atelier. Kaffetraktere, slitte møbler, malespann, søl på gulvet og malerier stablet mot veggen vitner om den hverdagslige arbeidsprosessen som foregår i gallerirommet. Ideer blir skapt, og kunstverk blir til. Denne prosessen, som normalt foregår bak lukkede dører, blottlegges for publikum gjennom store vinduer mot Fjordgata. Tanken er at kunstnerne som arbeider på innsiden av vinduet skal pirre nysgjerrigheten til forbipasserende, men denne effekten forsvinner når kunstnerne ikke er til stede.

The Artists Are Present har både sosiale og politiske aspekter ved seg. Utstillingen utfordrer avstanden mellom kunstner og betrakter, og gjør skapelsesprosessen mindre «hellig» og hemmelighetsfull. Man kan si at kunstneren avmystifiseres samtidig som hun tilgjengeliggjøres for nysgjerrige betraktere. TSSK kan i utstillingsperioden beskrives som et møtested eller et rom for dialog mellom parter som vanligvis ikke treffes.

I slutten av juli inviterte The Artists Are Present til et møte på fortauet utenfor TSSK for å diskutere ateliersituasjonen i Trondheim. Denne type møter viser utstillingens politiske aspekter, og hvordan utstillingen peker utover seg selv. Samtidig er det et aktuelt spørsmål stilt av unge kunstnere som forsøker å etablere seg i et miljø hvor det allerede er trangt om plassen. Etter fem års utdannelse ved Kunstakademiet må de finne sin egen stemme og sitt eget rom. «Hva nå?», som det står skrevet på vinduet til TSSK, er et spørsmål kunstnerne selv må finne svar på.

Utstillingens sosiale, politiske og relasjonelle aspekter er avhengige av kunstnernes tilstedeværelse. Det er verken inkluderende eller publikumsvennlig å ha varierende åpningstider på kunstnernes premisser. Utstillingen bør være organisert slik at det alltid er en kunstner til stede innenfor galleriets vanlige åpningstider. Uten kunstnerne faller konseptet sammen, og TSSK blir ikke annet enn et lagerrom for «work in progress».