Lykkelig indierocker
Veien fra India til Namsos blir kort når Chand Torsvik drar fram kassegitaren.
– I hjertet mitt er jeg en Namsos-gutt, sier Chand Thorsvik.
Musikeren Chand ble adoptert fra India til Namsos da han var 10 måneder gammel. Han forteller om en trygg oppvekst i hjembyen, selv om han også har møtt det han kaller «den andre siden». Han vet hvor viktig det er å ha stor tro på seg selv, og samtidig få støtte og toleranse fra mennesker rundt seg.
– Jeg er ambassadør for Mot, og promoterer det med glede. Da får jeg snakke med ungdom om å ha tro på seg selv, og å støtte hverandre. Jeg hørte på Åge i 10. klasse, og det var jo ikke vanlig, men jeg fikk respekt for det, sier han.
Indisk mystikk
– Det er ikke så mange fra India som spiller trønderrock, så det er klart at når jeg går på scenen forventes det ikke at jeg skal spille det.
Ved første øyekast skulle man ikke tro at Chand kan settes i samme kategori som den gjengse trønderrocker, men selv om han sverger til denne sjangeren, legger han ikke skjul på at hans indiske røtter sniker seg inn mellom tekstlinjene.
– I «Kongeriket Norge» synger jeg om «de forlattes tempel». Det er en mystisk preget sang, så noe påvirket er jeg vel av den indiske musikken. Ellers finner jeg inspirasjon i kjærlighet, hverdagen, bøker, film og tv-programmer. Jeg skriver det ned på mobilen underveis. Man skriver ikke én sang hver dag, men det er en prosess. Jeg tar musikken seriøst og jobber målrettet med den, sier han.
Knekkebrød-kost
Chand er inspirert av artister som DDE og Åge Aleksandersen, og forteller at han ble matet med trøndermusikken hjemmefra.
– Da jeg var liten gutt fikk jeg kjøre lastebil med pappa, og da hørte vi på en kassett med Terje Tysland. Jeg ble grepet av tekstene, sier han.
Helt siden Chand gikk i 10. klasse har han visst at musikken skulle bli hans levebrød, selv om han innrømmer at det ikke alltid har vært like lett.
– Det er ikke akkurat noe rikmannsliv, men det er godt med knekkebrød òg. Musikken gjør meg lykkelig, og alle må lytte til hjertet sitt, mener han.
Kjendis for de svake
Selv om tilværelsen som musiker kan være hard, ser han lysere på framtiden etter deltagelsen i musikkonkurransen «X-factor» på TV2. Programmet har skapt mye oppmerksomhet rundt namdalingen i det siste.
Chand mener det viktig å ha bena plantet på jorda, i det sirkuset kjendistilværelsen kan være. I fjor var han nominert til Toleranseprisen for sangtekstene sine, som han selv mener handler om det å ha respekt for andre.
Han har blant annet skrevet en låt om Holmlia-drapet og Benjamin Hermansen. Den ble gitt ut på plata Namsos Rock ekspress.
– Sangen heter «Ville vakre verden», og har hatt stor betydning for meg. Jeg skriver for de svake i samfunnet, sier han.
– E det nå i vatnet vi drekk?
Namsos er trønderrockens hjemby, med artister som DDE, Åge Aleksandersen, Terje Tysland og Prudence. Chand bortforklarer at drikkevannet har noe med dette og gjøre.
– E det nå i vatnet vi drekk? Man kan spørre seg hva det er med oss fra Namsos, men fascinasjonen for musikken ligger nok i at det enkle ofte er det beste. Da treffer det folk.
Han forteller at de store trønderrockerne har banet vei for ham, og vist at det går an å få det til. Men han påpeker at det er en viktig forskjell mellom Tysland, DDE og ham selv.
– Jeg skriver ikke festmusikk. Det er viktig å skrive musikk i tråd med den personen man er. Jeg vil synge noe som er annerledes, men på mitt vis, sier han.
